På samme måte skal også kvinnene underordne seg sine egne ektemenn, slik at de som ikke adlyder ordet, kan bli vunnet uten ord gjennom sine koners oppførsel,

når de ser den rene livsførselen deres i frykt.

Deres pryd skal ikke være den ytre med fletting av hår og bæring av gull eller påkledning av klær,

men den skjulte personen i hjertet, med en uforgjengelig mild og stille ånd, som er meget verdifull i Guds øyne.

For på denne måten smykket også de hellige kvinnene seg før i tiden, de som satte sitt håp til Gud, ved å underordne seg sine egne ektemenn,

slik Sara adlød Abraham og kalte ham herre. Dere er hennes døtre så lenge dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noe.

På samme måte skal ektemennene leve sammen med sine koner med forståelse, og vise aktelse for dem som det svakere kjønnet, som medarvinger av livets nåde, så deres bønner ikke blir hindret.

Til slutt, vær alle enig i sinnelag, medfølende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, vennlige,

og ikke gjengjeld ondt med ondt eller hån med hån, men velsign heller, fordi dere er kalt til dette, for at dere skal arve velsignelsen.

For den som vil elske livet og se gode dager, la ham holde sin tunge borte fra ondt og sine lepper fra å tale svik.

La ham vende seg bort fra det onde og gjøre godt; la ham søke fred og jage etter den.

For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er åpne for deres bønner. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør ondt.

Hvem er det som vil skade dere hvis dere er ivrige etter det gode?

Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere salige. Frykt ikke det de frykter, og bli ikke skremt.

Men hellige Herren Gud i hjertene deres, og vær alltid beredt til å forsvare dere med et mildt og respektfullt sinnelag overfor enhver som ber dere om å gjøre rede for det håpet dere har.

Ha en god samvittighet, så når dere blir utsatt for onde rykter, skal de som snakker ondt om deres gode livsførsel i Kristus bli gjort til skamme.

For det er bedre om det er Guds vilje, å lide for det gode dere gjør, enn for det onde.

For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for å føre oss til Gud, etter å ha blitt drept i kjødet, men gjort levende i Ånden.

I denne Ånd gikk han også og forkynte for åndene i fengsel,

som en gang var ulydige, da Guds langmodighet ventet i Noahs dager mens arken ble bygget, i hvilken få, det vil si åtte sjeler, ble frelst gjennom vann.

Det vannet er et forbilde på den dåpen som nå frelser dere, ikke en fjerning av skitt fra kroppen, men en god samvittighet mot Gud, gjennom Jesu Kristi oppstandelse,

han som er ved Guds høyre hånd, etter å ha gått opp til himmelen, hvor engler og herskere og makter er underlagt ham.