Verse 1
Jeg oppfordrer de eldste blant dere, jeg som også er en eldste og vitne til Kristi lidelser, og som også tar del i den herlighet som skal åpenbares:
Verse 2
Vokt Guds hjord som er blant dere, ha tilsyn, ikke av tvang, men villig; ikke for skammelig vinning, men med iver;
Verse 3
Ikke som herskere over dem som er betrodd dere, men som forbilder for hjorden.
Verse 4
Og når overhyrden åpenbares, skal dere få den uvisnelige herlighetens krone.
Verse 5
På samme måte, dere unge, underordne dere under de eldste. Og alle, kle dere i ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Verse 6
Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere i sin tid.
Verse 7
Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
Verse 8
Vær edrue, våk! For deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker noen å oppsluke.
Verse 9
Stå ham imot, faste i troen, vitende at de samme lidelser blir fullbrakt i deres brødre rundt om i verden.
Verse 10
Og all nådens Gud, som kalte oss til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, vil selv fullkommengjøre, styrke, styrke og grunnfeste dere.
Verse 11
Ham tilhører ære og makt i all evighet. Amen.
Verse 12
Gjennom Silvanus, den trofaste bror, slik jeg anser ham, har jeg skrevet til dere med få ord, for å oppmuntre dere og vitne at dette er Guds sanne nåde som dere står i.
Verse 13
Hun i Babylon, som er utvalgt med dere, sender dere hilsen; og Markus, min sønn.
Verse 14
Hils hverandre med kjærlighetens kyss. Fred være med dere alle som er i Kristus Jesus. Amen.