Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut å være adskilt, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,

og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,

slik at ingen skulle bli uroet av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til å oppleve dette.

For da vi var hos dere, sa vi på forhånd at vi skulle oppleve trengsler, slik det også skjedde, og dere vet det.

Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å få vite om deres tro, for dersom fristeren hadde fristet dere, så vårt arbeid skulle være forgjeves.

Men nå har Timoteus kommet tilbake fra dere til oss og har brakt oss godt budskap om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har et godt minne om oss, og lengter etter å se oss, som også vi lengter etter dere.

Derfor, brødre, ble vi trøstet ved deres tro i all vår nød og trengsel.

For nå lever vi dersom dere står faste i Herren.

For hvilken takk kan vi gi Gud for dere, for all den glede vi har på grunn av dere foran vår Gud,

mens vi dag og natt ber inderlige bønner for å få se deres ansikt og fullføre det som fremdeles mangler i deres tro?

Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede vår vei til dere.

Må Herren gjøre dere rike i kjærlighet til hverandre og til alle, slik vi også har kjærlighet til dere,

for å styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet foran vår Gud og Far, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.