Paulus, apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, og Timoteus, vår bror, til Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.

Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i noen nød, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.

For likesom Kristi lidelser overflødiggjøres i oss, slik overflødig gjøres også vår trøst ved Kristus.

Om vi er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker tålmodighet i de samme lidelser som vi også lider. Eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.

Og vårt håp for dere er fast, da vi vet at slik dere er delaktige i lidelsene, er dere også i trøsten.

For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.

Men vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde,

Han som frelste oss fra slik en død, og som fortsatt frelser oss. Til ham har vi satt vårt håp om at han fortsatt vil frelse oss.

Dere hjelper også til med bønn for oss, slik at mange kan gi takksigelse for oss for den nåde som er blitt oss skjenket ved mange.

For vår ros er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og Guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.

For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil fortsette å forstå til enden,

slik dere delvis også har forstått oss, at vi er deres ros, slik også dere er vår, på Herrens Jesu dag.

Og i denne tillit ønsket jeg tidligere å komme til dere, for at dere skulle ha en dobbel nåde,

og gjennom dere reise til Makedonia, og deretter komme tilbake fra Makedonia til dere, og bli sendt videre av dere til Judea.

Da jeg så planla dette, var jeg kanskje ustadig? Eller planla jeg det jeg planla på kjødelig vis, slik at det hos meg skulle være både ja og nei?

Sannelig Gud er trofast, vårt ord til dere ble ikke både ja og nei.

For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere ved oss, ved meg, Silvanus og Timoteus, han ble ikke til ja og nei, men i ham er bare ja.

For så mange som Guds løfter er, i ham er de ja, og i ham er de Amen, til Gud til ære ved oss.

Han som stadfester oss med dere til Kristus, og som salvet oss, er Gud,

Han har også beseglet oss, og gitt oss Åndens pant i våre hjerter.

Men jeg tar Gud til vitne over min sjel, at for å skåne dere kom jeg ennå ikke til Korint.

Ikke at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere for deres glede, for ved troen står dere fast.