Å rose seg er egentlig ikke til nytte for meg. Likevel vil jeg gå videre til syner og åpenbaringer fra Herren.

Jeg kjenner en mann i Kristus som for fjorten år siden ble rykket opp til den tredje himmel (om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det).

Og jeg vet om denne mannen - om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det -

som ble rykket opp til Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.

Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.

Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.

For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans utsending til å slå meg, så jeg ikke skulle bli hovmodig.

Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte vike fra meg.

Men han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet.' Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.

Derfor har jeg glede i svakheter, hån, nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.

Tegnene på en apostel er utført blant dere med all utholdenhet, med tegn, under og mirakler.

Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.

Nå står jeg klar til å komme til dere for tredje gang, og jeg vil ikke være en byrde for dere, for jeg søker ikke det som er deres, men dere selv. For det er ikke barna som skal spare opp til foreldrene, men foreldrene til barna.

Og jeg vil med glede ofre alt, ja, selv bli oppofret for deres sjeler. Selv om jeg elsker dere mer, blir jeg mindre elsket av dere.

Men la det være slik: Jeg har ikke vært en byrde for dere. Men likevel, som den listige jeg var, har jeg fanget dere med svik.

Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg har sendt til dere?

Jeg ba Titus reise, og med ham sendte jeg en bror. Har ikke Titus utnyttet dere? Var det ikke i samme ånd vi gikk, og i de samme spor?

Dere tenker kanskje at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Gud i Kristus, og alt vi gjør, kjære, er for å bygge dere opp.

For jeg frykter at når jeg kommer, skal jeg kanskje finne dere slik jeg ikke ønsker, og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker; at det kan være strid, misunnelse, sinne, intriger, baktalelse, sladder, hovmod og uorden.

Jeg frykter at når jeg kommer igjen, skal Gud ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra urenheten, utukt og skamløshet som de har levd i.