Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen, anbefalingsbrev til dere eller fra dere?

Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

Det blir tydelig at dere er et brev fra Kristus, formidlet av oss, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på stentavler, men på hjertets kjødelige tavler.

En slik tillit har vi til Gud gjennom Kristus.

Ikke fordi vi er i stand til å tenke noe av oss selv, som om det kom fra oss; vår evne kommer fra Gud.

Han har gjort oss i stand til å være tjenere for en ny pakt, ikke av bokstav, men av Ånden. For bokstaven dreper, men Ånden gir liv.

Hvis dødens tjeneste inngravert i stein kom i herlighet, så mye at Israels barn ikke kunne se inn i ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som går bort,

hvordan skal da ikke Åndens tjeneste være i enda større herlighet?

For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, hvor mye mer vil rettferdighetens tjeneste overgå i herlighet.

For det som en gang hadde herlighet, har blitt overgått av den overlegne herlighet.

For hvis det som blir borte hadde herlighet, hvor mye mer vil det som blir bestå i herlighet.

Siden vi har et slikt håp, er vi meget frimodige.

Vi gjør ikke som Moses, som dekket sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som var midlertidig.

Men deres sinn ble gjort hård, for til denne dag blir det samme slør liggende når den gamle pakten leses, uten å ta det bort, for i Kristus blir det fjernet.

Men inntil denne dag ligger det et slør over deres hjerter når Moses blir lest.

Men når noen vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.

Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er det frihet.

Og vi alle, med utildekket ansikt, i det vi ser Herrens herlighet som i et speil, blir alle forvandlet til den samme bilde av herlighet til herlighet, slik som fra Herren, Ånden.