Derfor, siden vi har denne tjenesten, som vi har fått ved Guds nåde, mister vi ikke motet.

Men vi har sagt fra oss de skammelige, skjulte tingene, uten å ferdes i listighet og uten å forfalske Guds ord. Ved åpenbaringen av sannheten anbefaler vi oss selv til enhver menneskelig samvittighet for Guds åsyn.

Men selv om evangeliet vårt er skjult, er det skjult for dem som går fortapt.

I dem har denne verdens gud forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.

For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.

For Gud, som sa: «La lys skinne fram fra mørket,» han har latt det skinne i våre hjerter for å gi kunnskapens lys om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.

Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal tilhøre Gud og ikke oss.

Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke fortvilet;

forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt.

Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli tydelig i vårt legeme.

For vi som lever, overgis hele tiden til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige kjøtt.

Så død virker i oss, men liv i dere.

Vi har den samme troens ånd som er skrevet: «Jeg trodde, derfor talte jeg.» Også vi tror, og derfor taler vi,

i vissheten om at han som reiste opp Herren Jesus, også skal reise oss opp med Jesus og stille oss fram sammen med dere.

For alt dette skjer for deres skyld, så nåden som er blitt rikere, ved at flere tar del i den, må føre til stor takksigelse til Guds ære.

Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.

For vår kortvarige, lette trengsel virker for oss en evig vekt av herlighet som overgår alt mål og alle grenser.

Vi har ikke blikket rettet mot det synlige, men mot det usynlige; for det synlige er forbigående, men det usynlige er evig.