Paulus' hilsen til Timoteus

1

Paulus, en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, etter løftet om livet som er i Kristus Jesus,

2

til Timoteus, mitt kjære barn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre.

Takknemlighet for oppriktig tro

3

Jeg takker Gud, som jeg tjener fra mine forfedres tid med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i mine bønner, natt og dag.

4

Jeg lengter etter å se deg, når jeg husker dine tårer, for at jeg kan bli fylt med glede.

5

Jeg har fått påminnelse om din oppriktige tro, som først bodde i din bestemor, Lois, og i din mor, Eunike. Jeg er overbevist om at den også bor i deg.

Oppfordring til å tenne Guds nådegave

6

Av denne grunn minner jeg deg om å la Guds gave i deg flamme opp igjen, den som du fikk ved min håndspåleggelse.

7

For Gud ga oss ikke fryktens ånd, men kraftens, kjærlighetens og besinnelsens ånd.

Ikke skam deg over evangeliet

8

Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange. Men lid med i evangeliets motgang etter Guds kraft.

9

Han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men på grunn av sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider,

10

men nå er blitt åpenbart ved vår Frelser Jesu Kristi komme. Han har avskaffet døden og brakt liv og uforgjengelighet fram ved evangeliet.

Paulus' lidelse og faste tro

11

For dette ble jeg satt til forkynner, apostel og lærer for hedningene.

12

For denne grunn lider jeg også dette, men jeg skammer meg ikke. For jeg vet hvem jeg har trodd på, og jeg er overbevist om at han er i stand til å bevare det jeg har overgitt til ham, til den dagen.

Hold fast ved sunne ord

13

Hold fast ved den sunne lære som du har hørt av meg i tro og kjærlighet i Kristus Jesus.

14

Bevar det gode som er betrodd deg ved Den Hellige Ånd som bor i oss.

Troskap og barmhjertighet

15

Du vet dette, at alle i Asia har vendt seg bort fra meg, blant dem også Fygelus og Hermogenes.

16

Må Herren vise barmhjertighet mot Onesiforus' hus, for han har ofte oppmuntret meg og skammet seg ikke over mine lenker.

17

Men da han var i Roma, søkte han ivrig etter meg og fant meg.

18

Må Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen, og hvor mye han har tjent meg i Efesus, vet du best.