Den første beretningen laget jeg om alt det, Teofilos, som Jesus begynte å gjøre og lære,

inntil den dagen han ble tatt opp, etter å ha gitt befalinger til apostlene som han hadde utvalgt, ved Den Hellige Ånd.

For dem fremsto han også levende etter å ha lidd, med mange overbevisende bevis, og han viste seg for dem i førti dager, mens han talte om Guds rike.

Og mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som, sa han, dere har hørt fra meg.

For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.

Da de var samlet, spurte de ham og sa: Herre, vil du på denne tid gjenopprette riket for Israel?

Han svarte dem: Det er ikke for dere å kjenne tider eller stunder som Faderen har fastsatt ved sin egen myndighet.

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og til jordens ende.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.

Og mens de stirret mot himmelen mens han dro opp, se, to menn i hvite klær sto ved dem,

og de sa: Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham dra opp til himmelen.

Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de holdt til: Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, Alfaios' sønn, Simon Seloten, og Judas, Jakobs sønn.

Disse alle fortsatte i enighet i bønn og påkallelse, med kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

Og i de dager sto Peter opp blant disiplene og sa: (Der var en gruppe på rundt hundre og tjue personer samlet sammen.)

Brødre, Skriften måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd forutsa ved Davids munn om Judas, som ble leder for dem som pågrep Jesus.

For han var regnet blant oss, og fikk del i denne tjenesten.

Han kjøpte seg en åker for den urettferdige lønn han fikk, og han falt hodestups, sprakk opp og alle hans innvoller ble utøst.

Dette ble kjent for alle som bodde i Jerusalem, slik at åkeren ble kalt på deres eget språk Akeldama, det vil si Blodåkeren.

For det står skrevet i Salmenes bok: 'La hans bolig bli øde, og la ingen bo i den,' og 'La en annen overta hans oppsynsmannsembete.'

Derfor må noen av de menn som har vært sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

fra Johannes' dåp til den dagen da han ble tatt opp fra oss, bli sammen med oss som et vitne om hans oppstandelse.

De fremstilte to, Josef som kalles Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Matteus.

Og de ba og sa: Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har valgt,

til å ta del i denne tjenesten og apostelembetet som Judas forlot for å gå til sitt eget sted.

De kastet lodd om dem, og loddet falt på Matteus, og han ble regnet blant de elleve apostlene.