Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en offiser fra den såkalte italienske regimentet.

Han var en from mann som fryktet Gud sammen med hele huset sitt. Han gjorde mange velgjerninger blant folket og ba alltid til Gud.

Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!

Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.

Send nå noen menn til Joppe og hent Simon som kalles Peter.

Han er gjest hos en viss Simon, en garver, hvis hus er ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.

Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han to av sine tjenere og en gudfryktig soldat fra dem som tjente ham.

Etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.

Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.

Han ble da sulten og ønsket å spise. Mens de laget i stand, falt han i ekstase.

Han så himmelen åpne seg, og noe som en stor duk firt ned til jorden ved fire hjørner.

I den var alle slags firbente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.

Og en røst sa til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!

Men Peter svarte: Aldri, Herre, for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.

En røst talte igjen til ham for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.

Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.

Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.

De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.

Mens Peter fremdeles grublet over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.

Stå opp, gå ned og dra med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.

Da Peter gikk ned til mennene som var sendt av Kornelius, sa han: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere har kommet?

De fortalte ham: Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett av hele det jødiske folket, har fått et budskap fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre hva du har å si.

Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.

Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.

Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.

Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.

Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.

Han sa til dem: Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å ha omgang med en fremmed. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.

Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble hentet. Nå spør jeg: hvorfor har dere sendt bud på meg?

Kornelius svarte: For fire dager siden, omtrent denne tiden, fastet jeg og ba i mitt hus ved den niende time, og da sto en mann i strålende klær foran meg.

Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.

Send derfor bud til Joppe, og hent Simon som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.

Jeg sendte straks bud etter deg, og du har gjort godt i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt Herren har befalt deg å si.

Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.

Men i hvert folk er den som frykter ham og lever rettferdig, akseptabel for ham.

Dette er budskapet Gud har sendt til Israels barn, og forkynt fred ved Jesus Kristus - han er alles Herre.

Dere vet om det som har skjedd i hele Judea, med utgangspunkt i Galilea, etter dåpen som Johannes forkynte.

Jesus fra Nasaret, som Gud salvet med Den Hellige Ånd og kraft, gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, fordi Gud var med ham.

Vi er vitner om alt han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem; de drepte ham ved å henge ham på et tre.

Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham åpenbare seg,

ikke for hele folket, men for oss som var utvalgte vitner av Gud, vi som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde.

Han påla oss å forkynne for folket og vitne om at det er han som er utnevnt av Gud til å være dommer over både levende og døde.

Om ham vitner alle profetene at hver den som tror på hans navn, skal få tilgivelse for sine synder.

Mens Peter ennå talte disse ordene, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte budskapet.

De troende av de omskårne, som hadde kommet med Peter, ble overveldet, for Den Hellige Ånds gave ble også utøst over hedningene.

For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:

Kan noen nekte disse vannet så de ikke skal bli døpt, de som har mottatt Den Hellige Ånd akkurat som vi har?

Han befalte at de skulle døpes i Herrens navn. Da ba de ham om å bli hos dem noen dager.