Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

Da Peter kom opp til Jerusalem, ble han kritisert av de som tilhørte omskjæringen,

og de sa: Du gikk inn til menn som ikke er omskåret, og spiste med dem.

Peter begynte da å forklare for dem, punkt for punkt, og sa:

Jeg var i byen Joppe og ba. Da så jeg i ekstase et syn: en slags beholder, som et stort laken, senket ned fra himmelen etter de fire hjørner, og det kom like ned til meg.

Jeg så nøye på det, og oppdaget de firbente dyrene på jorden, ville dyr, krypdyr, og himmelens fugler.

Og jeg hørte en røst som sa til meg: Reis deg, Peter, slakt og spis.

Men jeg sa: Aldri i livet, Herre; for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.

Men en røst fra himmelen svarte meg for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle urent.

Dette skjedde tre ganger, og alt ble dratt opp igjen til himmelen.

Og se, nettopp da sto tre menn ved huset der jeg var, utsendt fra Cæsarea til meg.

Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: Send bud til Joppe og kall på Simon, med tilnavnet Peter,

han skal tale ord til deg, som skal føre til din frelse og hele ditt hus.

Idet jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd over dem, akkurat som over oss ved begynnelsen.

Da husket jeg Herrens ord, hvordan han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.

Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?

Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.

De som hadde blitt spredt på grunn av forfølgelsen i forbindelse med Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, og talte kun til jødene om Guds ord.

Men noen av dem, som var fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekerne, og forkynte Herren Jesus.

Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og vendte seg til Herren.

Ryktene om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.

Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.

For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde ble lagt til Herren.

Barnabas dro så til Tarsus for å lete etter Saulus.

Da han fant ham, brakte han ham til Antiokia. Slik skjedde det at de i et helt år deltok med menigheten og lærte mange mennesker. Og det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.

På den tiden kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia.

En av dem, ved navn Agabus, sto opp og kunngjorde ved Ånden at det skulle bli en stor hungersnød over hele verden. Dette skjedde også under keiser Claudius.

Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.

Dette gjorde de også, og sendte det til de eldste ved Barnabas og Saulus' hender.