På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å skade dem.

Han drepte Jakob, Johannes' bror, med sverd.

Da han så at det behaget jødene, grep han også Peter. (Det var i de usyrede brøds dager.)

Han arresterte ham og satte ham i fengsel, overgitt til fire vaktgrupper med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.

Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.

Den natten Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker; og vakter holdt vakt ved døren.

Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.

Engelen sa til ham: Bind om deg beltet og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Og han sa til ham: Kast kappen om deg og følg meg.

Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.

Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.

Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.

Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som også ble kalt Markus, hvor mange var samlet og ba.

Da Peter banket på portdøren, kom en tjenestepike ved navn Rhoda for å lytte.

Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.

De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel.

Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.

Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.

Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.

Herodes leitet etter ham og, da han ikke fant ham, avhørte han vaktene og beordret dem henrettet. Så dro han fra Judea til Cæsarea og ble der en tid.

Herodes var i strid med folkene i Tyrus og Sidon. De kom enstemmig til ham, og ved å overbevise Blastus, kongens kammerherre, ba de om fred, fordi deres land ble forsynt fra kongens område.

På en fastsatt dag, kledd i kongelig drakt, satte Herodes seg på tronen og holdt en tale til dem.

Folket ropte: En guds stemme, og ikke et menneskes stemme.

Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av ormer og døde.

Men Guds ord vokste og spredte seg.

Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter å ha fullført tjenesten og tok med seg Johannes, som ble kalt Markus.