Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en jødisk synagoge.

I henhold til sin vane gikk Paulus inn til dem, og i tre sabbater diskuterte han med dem fra Skriftene,

og forklarte og utla hvordan Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Denne Jesus, som jeg forkynner for dere, er Kristus.»

Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de ledende kvinnene.

Men noen av de vantro jødene ble misunnelige, tok med seg noen onde menn fra torget, samlet en mobb og satte byen i opprør. De angrep Jasons hus og forsøkte å føre dem ut til folket.

Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til myndighetene, og ropte: «De som har vendt opp ned på hele verden, har også kommet hit,

og Jason har tatt imot dem. Alle disse handler mot keiserens forskrifter og sier at det er en annen konge, Jesus.»

De forårsaket uro i folkemengden og blant myndighetene som hørte dette.

Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.

Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i den jødiske synagogen.

Disse var mer edle enn dem i Tessalonika. De tok imot ordet med all iver og gransket Skriftene daglig for å se om det forholder seg slik.

Mange av dem trodde, og også en del betydningsfulle greske kvinner og menn.

Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit og vakte oppstandelse blant folkemengden.

Da sendte brødrene Paulus straks av sted for å dra til kysten, men Silas og Timoteus ble igjen der.

De som fulgte Paulus, førte ham til Athen. Da de forlot ham, fikk de beskjed til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig.

Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt over å se at byen var full av avgudsbilder.

Han samtalte derfor både i synagogen med jødene og de som fryktet Gud, og daglig på torget med dem han traff.

Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte med ham. Noen sa: «Hva vil denne pratmakeren si?» Andre sa: «Han synes å være en forkynner av fremmede guder.» For han forkynte Jesus og oppstandelsen.

Og de tok ham og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler?»

For du bringer merkelige ting til våre ører. Vi ønsker derfor å vite hva dette betyr.

(For alle atenere, og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden sin til noe annet enn å si eller høre det siste nye.)

Paulus sto da frem i midten av Areopagos og sa: «Men fra Athen, jeg ser av alle ting at dere er meget religiøse.

For mens jeg gikk rundt og så på deres gjenstander tilbedt i hengivelse, kom jeg over et alter med denne innskripsjonen: 'Til den ukjente Gud'. Det dere derfor tilber uten å kjenne ham, det forkynner jeg nå for dere.

Gud, som skapte verden og alt som er i den, Han, som er himmelens og jordens Herre, bor ikke i templer som er laget med hender.

Han tjener heller ikke menneskehender som om han trengte noe, for han er det som gir liv og ånde og alt til alle.

Han har gjort av ett blod alle nasjoner av mennesker til å bo over hele jorden, og har fastsatt deres bestemte tider og grensene for deres bosteder,

slik at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle og finne ham, selv om han ikke er langt borte fra hver enkelt av oss.

For i ham lever vi, beveger vi oss og er vi til; som noen av deres egne diktere har sagt: 'For vi er også hans slekt'.

Ettersom vi er Guds slekt, bør vi ikke tro at Guddommen er lik gull, sølv, eller stein, formet av menneskers håndverk og oppfinnsomhet.

Tidligere tider med uvitenhet har Gud oversett, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg,

fordi han har fastsatt en dag da han vil dømme verden med rettferdighet ved en mann han har utpekt. Dette har han bekreftet for alle ved å reise ham opp fra de døde.»

Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, spottet noen, men andre sa: «Vi vil høre deg igjen om dette.»

Slik gikk Paulus ut fra deres midte.

Men noen menn sluttet seg til ham og trodde, blant dem Dionysius, areopagitten, og en kvinne ved navn Damaris, samt andre med dem.