Da pinsedagen kom, var alle samlet på samme sted.

Plutselig lød det fra himmelen som en kraftig vind, og det fylte hele huset der de satt.

Tunger lik ild viste seg for dem og fordelte seg, så én satte seg på hver av dem.

Alle ble fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, etter som Ånden gav dem å tale.

I Jerusalem bodde det jøder som var gudfryktige mennesker fra alle nasjoner under himmelen.

Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de var forvirret fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.

De ble alle forbløffet og undret seg og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler, galileere?

Hvordan kan det da være at vi hører dem tale på våre morsmål?

Partiere, medere og elamitter; de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,

i Frygia og Pamfylia, i Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyrene, og besøkende fra Roma,

både jøder og proselytter, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.»

Alle ble forbløffet og i villrede sa de til hverandre: «Hva betyr dette?»

Men noen spottet dem og sa: «De er fulle av søt vin.»

Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!

For disse er ikke fulle, slik dere antar; klokken er jo bare ni om morgenen.

Men dette er det som er sagt gjennom profeten Joel:

I de siste dager, sier Gud, skal jeg utgyde av min Ånd over alt kjøtt. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal ha drømmer.

Ja, selv over mine tjenere og tjenestepiker vil jeg i de dager utgyde av min Ånd, og de skal profetere.

Jeg vil gi varsler i himmelen ovenfor og tegn på jorden nedenfor, blod, ild og røykskyer.

Solen skal bli til mørke og månen til blod før Herrens store og strålende dag kommer.

Og det skal skje: hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som er godkjent av Gud blant dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde gjennom ham i deres midte, slik dere selv vet,

han ble overgitt etter Guds bestemte råd og forutviten, og dere tok ham og naglet ham til korset ved lovløse menneskers hender.

Ham oppreiste Gud fra de døde, etter å ha løst dødens smerte, for det var umulig for døden å holde ham fast.

David sier om ham: «Jeg så alltid Herren foran meg, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal vakle.

Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; ja, også mitt legeme skal hvile i håp,

for du vil ikke forlate min sjel i dødsriket, heller ikke la din Hellige se forråtnelse.

Du har gjort livets veier kjent for meg; du skal fylle meg med glede foran ditt ansikt.»

Menn og brødre, jeg kan frimodig si til dere om patriarken David, at han er både død og begravet, og hans grav er blant oss til denne dag.

Derfor, da han var en profet og visste at Gud hadde lovet ham med en ed at én av hans etterkommere skulle sitte på hans trone,

forutså og talte han om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, heller ikke så hans legeme forråtnelse.

Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det.

Da han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd og har mottatt løftet om Den Hellige Ånd fra Faderen, har han utgytt dette, som dere ser og hører.

For David steg ikke opp til himmelen, men han sier: «Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.»

Så skal hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort denne Jesus, som dere korsfestet, både til Herre og Kristus.

Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»

Peter sa til dem: «Omvend dere og la dere døpe alle i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.

For løftet gjelder dere og deres barn, og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.»

Med mange andre ord vittnet og formante han dem og sa: «La dere frelse fra denne vrange slekt.»

De som da tok imot ordet hans, ble døpt, og om lag tre tusen sjeler ble lagt til på den dagen.

De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene.

Det tok alle stor frykt, og mange undere og tegn ble gjort gjennom apostlene.

Alle de troende var samlet og hadde alt felles.

De solgte eiendommene og eiendelene sine og delte ut til alle etter som hver hadde behov.

Daglig holdt de fast ved å være sammen i templet med ett sinn, og de brøt brød hjemme og spiste med glade og oppriktige hjerter,

idet de lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la daglig til dem som ble frelst, til menigheten.