Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

Vi fant et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.

Vi fikk Kypros i syne, og lot den ligge på vår venstre side mens vi seilte mot Syria. Vi ankom Tyros, hvor skipet skulle losse lasten.

Vi fant noen disipler der og ble hos dem i syv dager. De snakket til Paulus ved Ånden og sa at han ikke burde dra opp til Jerusalem.

Da de syv dagene var over, dro vi videre, ledsaget av alle, med kvinner og barn, ut av byen. På stranden falt vi på kne og ba.

Da vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sine egne hjem.

Etter reisen fra Tyros kom vi til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem for én dag.

Neste dag dro vi til Cæsarea og gikk inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de syv. Der ble vi hos ham.

Han hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte.

Mens vi var der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus fra Judea.

Da han kom til oss, tok han Paulus' belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: "Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overgi ham til hedningene."

Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.

Men Paulus svarte: "Hva gjør dere, gråtende og knuser mitt hjerte? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."

Når han ikke lot seg overtale, roet vi oss og sa: "Herrens vilje skje."

Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.

Noen av disiplene fra Cæsarea dro med oss, og vi ble innlosjert hos en Kypriot ved navn Mnason, en tidlig disippel.

Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.

Neste dag gikk Paulus sammen med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.

Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.

Da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: "Bror, du ser hvor mange tusen av jødene som har kommet til tro, og alle er nidkjære etter loven."

De har hørt om deg at du lærer alle jødene blant hedningene å vende seg bort fra Moses, og sier de ikke skal omskjære barna sine eller følge skikkene.

Hva skal vi gjøre da? De vil garantert høre at du har kommet.

Gjør derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg.

Ta dem med, rens deg sammen med dem, og betal for dem så de kan barbere hodet. Da vil alle vite at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv lever etter loven.

Om de troende blant hedningene har vi sendt brev med våre bestemmelser at de skal avholde seg fra mat ofret til avguder, fra blod, fra kveg som ikke er slaktet etter forskriftene, og fra umoral.

Så tok Paulus mennene, og dagen etter renset han seg sammen med dem og gikk inn i tempelet for å gi beskjed om når dagene av renselsesritualet ville være fullført, og offeret for hver av dem kunne bli fremført.

Da de syv dagene nesten var fullført, så jødene fra Asia ham i tempelet, og de hisset opp folkemengden og grep ham.

De ropte: "Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt imot folket, loven og dette stedet. Og nå har han også brakt grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet."

De hadde nemlig tidligere sett Trofimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.

Da ble hele byen i opprør, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.

Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.

I folkemengden ropte noen én ting og noen noe annet. Fordi han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av oppstyret, befalte han at Paulus skulle føres til garnisonen.

Da de kom til trappen, måtte soldatene bære ham på grunn av folkemengdens voldsomhet.

For folkemengden fulgte, skrikende: "Bort med ham!"

Akkurat idet Paulus skulle føres inn i garnisonen, sa han til kommandanten: "Er det lov for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Kan du gresk?

Er du ikke da egypteren som for en tid siden satte oppstanden i gang og førte fire tusen stikkmenn ut i ørkenen?"

Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg tale til folket."

Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og gjorde et tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, begynte han å tale til dem på hebraisk og sa,