Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.

Da de hørte at han talte til dem på deres hebraiske språk, ble de enda roligere. Og han fortsatte,

Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, utdannet grundig etter våre forfedres lov ved Gamaliels føtter, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.

Jeg forfulgte denne veien helt til døden, mens jeg bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.

Som også ypperstepresten kan vitne om for meg, og hele rådet: Av dem fikk jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.

Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.

Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.

Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.

En mann ved navn Ananias, en gudfryktig mann etter loven, hadde godt vitnesbyrd av alle de jødene som bodde der,

Kom til meg og sto frem og sa: Saul, bror, få synet ditt tilbake! Og i det samme øyeblikket kunne jeg se ham.

Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige, og å høre en røst fra hans munn.

For du skal være et vitne for ham overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.

Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, la deg døpe, og få dine synder vasket bort ved å påkalle hans navn.

Så det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, at jeg kom i ekstase,

Og så ham si til meg: Skynd deg og dra straks ut av Jerusalem, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.

Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.

Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, var jeg også til stede, og var enig i hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.

Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.

De hørte på ham fram til dette ordet, og så ropte de ut med høy røst og sa: Bort med en slik fra jorden, han bør ikke leve!

Da de skrek og kastet klærne sine og slengte støv opp i luften,

Bød kommandanten at han skulle føres inn i kasernen og sa at han skulle bli avhørt med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

Men da de hadde strakt ham ut for å piske ham, sa Paulus til den centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?

Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!

Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.

Kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum. Paulus svarte: Jeg ble født som en.

De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.

Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.