Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias ned sammen med noen eldste og en taler ved navn Tertullus. De la fram anklager mot Paulus for landshøvdingen.

Da Paulus var innkalt, begynte Tertullus sin anklage med å si: Vi opplever stor fred gjennom deg, og mange gode tiltak er gjort for dette folket ved din omtanke,

og vi anerkjenner dette overalt og alltid, ærverdige Felix, med all takknemlighet.

For ikke å distrahere deg for mye, ber jeg deg om å høre oss kort med din vennlighet.

Vi har funnet at denne mannen er en pest og forårsaker opprør blant alle jødene over hele verden og er en leder for nazoreernes sekt.

Han forsøkte også å vanhellige tempelet, men vi arresterte ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.

Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,

og beordret hans anklagere å komme til deg. Fra ham kan du selv, etter å ha forhørt ham, få vite om alt dette som vi anklager ham for.

Jødene samtykket også og sa at det var slik.

Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, derfor forsvarer jeg meg med større tillit,

fordi du kan finne ut at det bare er tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.

De fant meg verken i tempelet diskutere med noen eller lage opprør blant folket, verken i synagogene eller i byen,

og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.

Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg våre fedres Gud, og tror alt som er skrevet i loven og hos profetene.

Jeg har det samme håp til Gud som også disse selv har, at det skal komme en oppstandelse fra de døde, både for de rettferdige og for de urettferdige.

Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha en uklanderlig samvittighet for Gud og mennesker.

Etter flere år kom jeg tilbake for å bringe almisser til mitt folk og for å fremføre offer,

mens de fant meg renset i tempelet, uten oppstyr eller folkemengde. Noen jøder fra Asia,

burde ha vært her foran deg og anklaget meg, om de hadde noe å klage på mot meg.

Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,

annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.

Da Felix hørte dette, utsatte han dem, ettersom han hadde mer nøyaktig kunnskap om denne veien. Han sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg avgjøre deres sak.

Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.

Noen dager senere kom Felix med Drusilla, sin kone som var jødisk, og han sendte bud på Paulus og lyttet til ham om troen på Kristus Jesus.

Mens Paulus talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: For nå kan du gå, men når det passer, skal jeg kalle deg igjen.

Han håpet også at Paulus ville gi ham penger for at han skulle løslate ham, derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.

To år senere ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ønsket å vise jødene en tjeneste, lot Felix Paulus bli sittende i fangenskap.