Da Festus ankom provinsen, dro han opp til Jerusalem fra Cæsarea etter tre dager.

Overprestene og de fremste blant jødene kom til ham med klager mot Paulus og ba innstendig.

De ba om en tjeneste mot Paulus, nemlig at han skulle bli brakt til Jerusalem, mens de la en felle for å drepe ham på veien.

Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.

Han sa: La de av dere som har autoritet, komme ned med meg, og hvis det er noen feil hos denne mannen, kan de anklage ham.

Etter å ha oppholdt seg blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Neste dag satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.

Da Paulus kom inn, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem, ham og fremsatte mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise.

Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke gjort noen synd verken mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.

Men Festus, som ønsket å oppnå velvilje fra jødene, spurte Paulus: Vil du dra til Jerusalem og bli dømt for dette foran meg der?

Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv svært godt vet.

Hvis jeg gjør urett og har gjort noe for å fortjene døden, så nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke er noe i det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.

Festus rådførte seg da med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.

Noen dager senere kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea for å hilse på Festus.

Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: Her er en mann som ble forlatt som fange av Feliks.

Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.

Jeg svarte dem at det ikke er skikk og bruk blant romerne å overgi en mann til fortapelse før den anklagede har hatt anledning til å møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot anklagen.

Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.

Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.

De hadde heller visse stridsspørsmål med ham om deres egen religion og om en Jesus, som var død, men som Paulus påsto var i live.

Jeg ble usikker over denne saken og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.

Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.

Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre mannen. Og han svarte: I morgen skal du få høre ham.

Neste dag kom Agrippa og Bernice med stor prakt og gikk inn i auditoriet sammen med kommandantene og de fremste mennene i byen. På Festus' ordre ble Paulus ført inn.

Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, her har dere den mannen som hele jødefolket har kommet til meg med, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke skulle leve lenger.

Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.

Likevel har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter avhøret kan ha noe å skrive.

For det virker urimelig for meg å sende en fange uten å angi anklagene mot ham.