En mann ved navn Ananias, sammen med sin hustru Saffira, solgte en eiendom.

Men han holdt tilbake en del av salgsprisen, med sin hustrus viten, og brakte bare en del av beløpet og la det for apostlenes føtter.

Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte så du har løyet for Den Hellige Ånd og holdt tilbake en del av prisen for eiendommen?

Var ikke eiendommen din så lenge den ble holdt tilbake? Og var ikke pengene under din kontroll etter at den ble solgt? Hvorfor har du satt deg fore å gjøre dette i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.

Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om, og stor frykt kom over alle som hørte om det.

Noen unge menn reiste seg, dekket ham til, bar ham ut og begravde ham.

Omtrent tre timer senere kom hans hustru inn, uten å vite hva som hadde skjedd.

Peter spurte henne: Fortell meg, solgte dere eiendommen for så mye? Hun svarte: Ja, for så mye.

Da sa Peter til henne: Hvorfor ble dere enige om å utfordre Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravet din mann står ved døren, og de skal bære deg ut også.

Straks falt hun død om for hans føtter, og da de unge mennene kom inn, fant de henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.

Stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.

Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender, og de var alle samlet med én vilje i Salomos søylegang.

Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.

Flere troende ble lagt til Herren, både menn og kvinner i stort antall.

Folk bar de syke ut på gatene og la dem på senger og båre, slik at når Peter kom forbi, kunne i det minste hans skygge falle på noen av dem.

En stor mengde mennesker fra byene rundt Jerusalem kom også, og brakte med seg de syke og dem som var plaget av urene ånder, som alle ble helbredet.

Da reiste øverstepresten seg, sammen med alle som var med ham, det vil si saddukéernes parti, fylt av misunnelse,

og de grep apostlene og satte dem i offentlig fengsel.

Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:

Gå og still dere i templet og forkynn for folket alle ord om dette liv.

Da de hadde hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Når øverstepresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele Israels eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.

Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,

og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.

Da øverstepresten, tempelkommandanten og de andre prester hørte dette, ble de forvirret om hva dette kunne bety.

Så kom en mann og sa til dem: Se, de mennene dere satte i fengslet står i templet og underviser folket.

Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.

Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og øverstepresten begynte å avhøre dem

og sa: Vi ga dere strenge ordre om ikke å undervise i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe denne manns blod over oss.

Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.

Våre fedres Gud oppreiste Jesus, som dere drepte ved å henge ham på et tre.

Dette er den Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være leder og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes tilgivelse.

Og vi er hans vitner om disse ord, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som lyder ham.

Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.

Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var respektert av hele folket, reiste seg i Rådet og beordret apostlene ført ut en kort stund.

Så sa han til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.

For en tid siden reiste Teudas seg og hevdet å være noe stort, og et antall menn, omtrent fire hundre, sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle hans følgere ble spredt og kom til intet.

Etter ham reiste Judas fra Galilea seg i skatteregistreringens dager, og dro med seg et folk. Han omkom også, og alle som fulgte ham, ble spredt.

Så jeg sier til dere nå: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For hvis dette er menneskers verk, vil det falle sammen,

men hvis det er fra Gud, vil dere ikke være i stand til å stoppe det. Så må dere ikke finnes i kamp mot Gud. Og de ble enige med ham.

Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.

Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.

Og hver dag, både i templet og hjemme, sluttet de ikke å undervise og forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.