Saulus samtykket i hans død. Samme dag brøt det ut en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt rundt om i Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.

Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.

Saulus derimot herjet i menigheten. Han gikk fra hus til hus og dro både menn og kvinner ut og overleverte dem til fengsel.

De som hadde blitt spredd, gikk omkring og forkynte ordet.

Filip dro ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

Folkemengden hørte samstemt etter det som ble sagt av Filip, da de både hørte og så de tegn han gjorde.

For mange som var besatt av urene ånder, ropte høyt da åndene forlot dem, og mange lamme og krøplinger ble helbredet.

Og det ble stor glede i den byen.

Men i byen var det en mann ved navn Simon, som tidligere hadde drevet med trolldom og forbløffet folket i Samaria, mens han ga seg ut for å være noe stort.

Alle, fra den minste til den største, lyttet til ham og sa: «Han er den store Guds kraft.»

De lyttet til ham fordi han lenge hadde forbløffet dem med trolldomskunstene sine.

Men da de trodde Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, ble de døpt, både menn og kvinner.

Selv Simon kom til tro, og etter å ha blitt døpt fulgte han Filip tett, og han var forbløffet da han så de kraftige gjerninger og tegn som ble gjort.

Da apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

De dro ned og ba for dem om at de måtte få Den Hellige Ånd,

for Ånden hadde ennå ikke kommet over noen av dem; de var bare døpt til Herrens Jesu navn.

Da la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

Da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, tilbød han dem penger

og sa: «Gi også meg denne makt, så alle jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd.»

Men Peter sa til ham: «Måtte ditt sølv gå til grunne sammen med deg, fordi du trodde du kunne kjøpe Guds gave for penger.

Du har ingen del eller rett i denne saken, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.

Angre derfor din ondskap, og be til Gud at han om mulig vil tilgi deg denne tanken i ditt hjerte.

For jeg ser at du er full av bitterhet og bundet av urett.»

Da svarte Simon: «Be dere til Herren for meg, slik at intet av det dere har sagt må komme over meg.»

Da de hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og forkynte evangeliet i mange av samaritanenes landsbyer.

Men en Engel fra Herren talte til Filip og sa: «Reis deg og gå sørover på veien som går fra Jerusalem til Gaza, den er øde.»

Og han sto opp og gikk. Og se, en etiopisk mann, en hoffmann og høvding for Kandakes, dronningen av etiopernes, skattkammer, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe,

var på vei tilbake og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.

Ånden sa til Filip: «Gå bort og hold deg nær denne vognen.»

Filip løp bort til den og hørte ham lese profeten Jesaja. Han sa: «Forstår du det du leser?»

Han svarte: «Hvordan kan jeg forstå, uten at noen veileder meg?» Og han ba Filip komme opp og sitte ved siden av ham.

Skriftstedet han leste, var dette: «Som et får ble han ført til slakting, og som et lam for den som klipper det er stumt, så åpnet han ikke sin munn.

I hans ydmykelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»

Hoffmannen sa til Filip: «Jeg ber deg, si meg hvem profeten taler om? Seg selv eller en annen?»

Så åpnet Filip sin munn, begynte herfra skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.

Mens de reiste langs veien, kom de til noe vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann; hva hindrer meg i å bli døpt?»

Filip sa: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Og han svarte: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»

Da befalte han vognen å stanse, og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.

Da de kom opp av vannet, rykket Herrens Ånd bort Filip, og hoffmannen så ham ikke mer, for han fortsatte sin vei med glede.

Men Filip ble funnet i Asdod. Og mens han passerte gjennom, forkynte han evangeliet i alle byene, helt til han kom til Cæsarea.