Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten

og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.

Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.

Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»

Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»

Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»

Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse, for de hørte lyden, men så ingen.

Da reiste Saulus seg opp fra jorden, men skjønt hans øyne var åpne, kunne han ikke se. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

I tre dager kunne han ikke se, og han hverken spiste eller drakk.

Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Se, her er jeg, Herre.»

Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og i Judas' hus spør etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber,

og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham for å gi ham synet igjen.»

Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»

Men Herren sa til ham: «Gå, for dette mennesket er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.

For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»

Ananias gikk av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Saulus, bror, Herren har sendt meg, Jesus som viste seg for deg på veien du kom, for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.»

Straks falt det noe som skjell fra øynene hans, og han kunne se igjen. Han reiste seg og ble døpt.

Deretter tok han mat og ble styrket. Saulus tilbrakte noen dager med disiplene i Damaskus.

Straks begynte han å forkynne Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.

Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Ja, hit har han kommet for å føre dem bundet til yppersteprestene.»

Saulus ble stadig mer kraftfull og satte jødene i Damaskus til skamme ved å bevise at Jesus er Kristus.

Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham.

Men Saulus fikk kjennskap til planene deres. De holdt vakt ved portene dag og natt for å ta livet av ham.

Men disiplene tok ham med seg om natten og slapp ham ned gjennom muren i en kurv.

Da han kom til Jerusalem, forsøkte Saulus å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.

Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.

Så var han sammen med dem i Jerusalem, og han beveget seg fritt inn og ut.

Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å drepe ham.

Da brødrene fikk vite det, tok de ham med til Cæsarea og sendte ham derfra til Tarsus.

Så hadde menigheten ro over hele Judea, Galilea og Samaria. Den ble oppbygd og vandret i Herrens frykt og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.

Peter gikk omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.

Der fant han en mann ved navn Aineas, som hadde vært sengeliggende i åtte år, siden han var lam.

Peter sa til ham: «Aineas, Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg og ordne sengen selv!» Straks reiste han seg.

Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.

I Joppa var det en disippel ved navn Tabita, som betyr Dorkas. Hun var full av gode gjerninger og gavmildhet.

Det skjedde i disse dager at hun ble syk og døde. Etter å ha vasket henne, la de henne i et rom ovenpå.

Lydda lå nær ved Joppa, og disiplene hørte at Peter var der. De sendte to menn til ham med bønn om at han ikke måtte nøle med å komme til dem.

Peter stod opp og gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp i rommet. Alle enker sto der og gråt og viste fram kjortler og klær som Dorkas hadde laget mens hun var sammen med dem.

Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Han ga henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem.

Dette ble kjent over hele Joppa, og mange kom til tro på Herren.

Peter ble så noen dager i Joppa hos en lærarsekker ved navn Simon.