Derfor formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere vandrer verdig i det kall dere har fått.

Med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet, så dere tåler hverandre i kjærlighet.

Gjør deres beste for å bevare Åndens enhet i fredens bånd.

Én kropp, og én Ånd, slik dere også ble kalt til ett håp ved deres kall.

Én Herre, én tro, én dåp,

én Gud og alles Far, som er over alle, gjennom alle og i dere alle.

Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter Kristi gavemål.

Derfor sies det: «Han steg opp i det høye, bortførte fanger og ga gaver til menneskene.»

Men at han steg opp, hva betyr det annet enn at han også først steg ned til jordens lavere deler?

Han som steg ned, er den samme som steg høyt over alle himler, for at han skulle fylle alt.

Og han ga noen til å være apostler, noen profeter, noen evangelister, noen hyrder og lærere.

For å utruste de hellige til tjeneste og til oppbygging av Kristi kropp,

inntil vi alle når frem til enheten i troen og i kjennskapet til Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av vekst som fyller Kristus.

Så vi ikke lenger skal være barn, kastet hit og dit av bølger og ført omkring av alle slags lærdomsvinder, ved menneskers lurendreieri i listige knep som leder til villfarelse.

Men sannheten i kjærlighet, la oss vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.

Fra ham er hele kroppen, sammenføyd og bundet sammen ved de bånd som er gitt etter hvert enkelt bygningsledds mål, slik at den vokser, til oppbyggelse av seg selv i kjærlighet.

Dette sier jeg da og vitner i Herren: Dere må ikke lenger vandre som de andre hedningene, i deres sinns verdiløshet.

Deres forstand er formørket, de er fremmedgjort for Guds liv på grunn av uvitenheten som er i dem, på grunn av deres hjertes forherdelse.

De har mistet all følelse og har overgitt seg til utskeielser, til å gjøre all slags urenhet med grådighet.

Men slik har dere ikke lært Kristus å kjenne,

om dere da har hørt om ham og er blitt undervist i ham, slik sannheten er i Jesus.

Legg av dere det gamle mennesket som tilhører deres tidligere liv og blir ødelagt av de forførende lyster.

Bli fornyet i deres sinn og ånd,

og ifør dere det nye mennesket, som er skapt etter Gud i sann rettferdighet og hellighet.

Legg derfor bort løgnen og tal sannhet hver med sin neste, for vi er hverandres lemmer.

Vær sinte, men synd ikke, la ikke solen gå ned over deres vrede.

Gi heller ikke djevelen rom.

Den som stjeler, må ikke lenger stjele, men heller arbeide og gjøre noe nyttig med hendene, så han har noe å dele med den som trenger det.

La ingen råtten tale gå ut av deres munn, men si det som er godt til oppbyggelse der det trengs, så det kan gi nåde til dem som hører.

Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, som dere er merket med til forløsningens dag.

La all bitterhet, vrede, sinne, skriking og spott bli fjernet fra dere, sammen med all ondskap.

Vær heller vennlige mot hverandre, barmhjertige, tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.