Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.

Jeg dro dit etter en åpenbaring, og la frem for dem det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, men spesielt i en privat samtale med dem som er ansett for å være ledere, for å sikre at jeg ikke løper, eller har løpt, forgjeves.

Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.

Dette på grunn av de falske brødrene, som i hemmelighet hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

For dem ga vi ikke etter, ikke engang for en time, slik at sannheten i evangeliet kunne forbli hos dere.

Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.

Snarere erkjente de at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, på samme måte som Peter var for de omskårne.

Han som ga Peter kraft til å være apostel blant de omskårne, ga også meg kraft til å være apostel blant folkeslagene.

Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.

De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har ivret for å gjøre.

Men da Peter kom til Antiokia, imøtegikk jeg ham ansikt til ansikt, fordi han var åpenbart skyldig.

Før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg borte, i frykt for de omskårne.

Og de andre jødene hyklet sammen med ham, slik at også Barnabas ble ledet med i deres hykleri.

Men da jeg så at de ikke handlet rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

Vi er jøder av fødsel, og ikke syndere fra hedningenes rekker,

men vi vet at ingen blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovens gjerninger. For ved lovens gjerninger skal ingen gjøres rettferdig.

Men hvis vi, i vår søken etter å bli rettferdige i Kristus, skulle finnes som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!

For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.

For gjennom loven har jeg dødd bort fra loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.

Jeg lever, men ikke lenger jeg selv, men Kristus lever i meg. Og det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kunne vinnes gjennom loven, da døde Kristus forgjeves.