Å, uforstandige galatere, hvem har bedratt dere, slik at dere ikke lenger lyder sannheten, dere som har fått Jesus Kristus malt frem for øynene, korsfestet blant dere?

Dette ene vil jeg vite fra dere: Var det ved lovens gjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved troens budskap?

Er dere så uten forstand? Har dere begynt i Ånden, vil dere nå fullføre i det menneskelige?

Har dere lidd så mye forgjeves, hvis det da virkelig var forgjeves?

Han som gir dere Ånden og utfører mirakler blant dere, er det ved lovens gjerninger eller ved troens budskap?

Allerede Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

Vit derfor at de som har tro, de er Abrahams barn.

Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte det glade budskap til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.

Altså blir de som lever ved tro, velsignet sammen med den troende Abraham.

For alle som er av lovens gjerninger, er under en forbannelse, for det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast ved alt det som er skrevet i lovens bok for å gjøre det.

Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve ved tro.

Men loven har ikke med tro å gjøre, men den som gjør disse ting, skal leve ved dem.

Kristus frikjøpte oss fra lovens forbannelse ved selv å bli en forbannelse for oss, for det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på en trestokk.

Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få den lovede Ånden.

Brødre, jeg bruker et menneskelig uttrykk: Selv en menneskelig pakt, når den er bekreftet, oppheves ikke eller får tillagt noe.

Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke «og til dine ættlinger», som om det var mange, men som om det var én: Og til din ætt, som er Kristus.

Dette sier jeg, en pakt som Gud allerede hadde stadfestet med Kristus, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre tretti år senere, så løftet skulle gjøres ugyldig.

Hvis arven kom av loven, kommer den ikke lenger av løftet, men Gud gav den til Abraham ved et løfte.

Hva er så lovens hensikt? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil ætten kom som løftet gjelder, og den ble overlevert ved engler i en mellommanns hånd.

En mellommann er ikke bare for én, men Gud er én.

Er så loven imot Guds løfter? På ingen måte! Hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.

Men Skriften la alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.

Før troen kom, ble vi holdt under loven, lukket inne til den tro som skulle bli åpenbart.

På den måten ble loven vår veileder frem til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.

Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under noen veileder.

For alle er dere Guds barn ved troen på Kristus Jesus.

Alle dere som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

Her er det ikke jøde eller greker, her er det ikke slave eller fri, her er det ikke mann eller kvinne, for alle er dere ett i Kristus Jesus.

Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger i henhold til løftet.