Mangfoldige ganger og på mange måter talte Gud i gamle dager til fedrene gjennom profetene.

I disse siste dager har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har innsatt som arving til alle ting, ved hvem han også skapte verden.

Han er utstrålingen av Guds herlighet og det nøyaktige bildet av hans vesen. Han opprettholder alt ved sin mektige krafts ord, og da han hadde utført renselse for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Han har blitt så mye høyere enn englene, som navnet han har arvet er overlegent i forhold til deres.

For til hvilken av englene har Gud noensinne sagt: "Du er min Sønn, i dag har jeg født deg"? Og igjen: "Jeg vil være hans Far, og han skal være min Sønn"?

Når han igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: "Og alle Guds engler skal tilbe ham."

Om englene sier han: "Han gjør sine engler til vindpuster, og sine tjenere til flammer av ild."

Men om Sønnen sier han: "Din trone, Gud, varer i evighetens evighet; rettferdighets stav er din konges stav."

Du elsket rettferd og hatet urett; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.

Og: "I begynnelsen, Herre, grunnla du jorden, og himlene er dine henders verk.

De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg.

Du skulle rulle dem sammen som en kappe, og de skal forandres. Men du er den samme, og dine år tar ikke slutt."

Men til hvilken av englene har han noensinne sagt: "Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter"?

Er ikke alle englene tjenende ånder sendt ut for å tjene de som skal arve frelse?