Verse 1
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri fullkommengjøre dem som nærmer seg med de samme ofrene som blir frambåret år etter år.
Verse 2
Ellers ville de ikke ha sluttet å bli frambåret, siden de tilbedende, som én gang er renset, ikke lenger ville ha bevissthet om synd.
Verse 3
Men i disse ofrene er det hvert år en påminnelse om synder.
Verse 4
For det er umulig for blod av okser og bukker å ta bort synder.
Verse 5
Derfor, idet han kommer inn i verden, sier han: Offer og gave ønsket du ikke, men et legeme har du forberedt for meg.
Verse 6
Brennoffer og syndoffer har du ikke hatt behag i.
Verse 7
Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.
Verse 8
Etter å ha sagt ovenfor: Offer og gave og brennoffer og syndoffer, som blir frambåret etter loven, ønsket du ikke, har du ikke hatt behag i,
Verse 9
så sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første for å innføre det andre.
Verse 10
Ved denne viljen er vi blitt helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.
Verse 11
Hver prest står daglig tjenestegjørende og bærer igjen og igjen frem de samme ofrene, som aldri kan fjerne synder.
Verse 12
Men han, etter å ha frambåret ett offer for synder for alltid, satte seg ved Guds høyre hånd,
Verse 13
og venter deretter til hans fiender blir lagt som en fotskammel for hans føtter.
Verse 14
For ved ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
Verse 15
Den Hellige Ånd bærer også vitnesbyrd for oss, for etter å ha sagt:
Verse 16
Dette er pakten jeg vil inngå med dem etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem på deres sinn,
Verse 17
og deres synder og lovbrudd vil jeg aldri mer minnes.
Verse 18
Og der hvor syndenes forlatelse er, er det ikke lenger behov for syndoffer.
Verse 19
Brødre, vi har derfor frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
Verse 20
den nye og levende vei som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si hans kjød,
Verse 21
og vi har en stor prest over Guds hus.
Verse 22
La oss nærme oss med et sant hjerte, i tros fylde, med hjerter som er renset fra en ond samvittighet, og med legemer som er vasket med rent vann.
Verse 23
La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han som gav løftet, er trofast.
Verse 24
La oss også gi akt på hverandre for å tilskynde til kjærlighet og gode gjerninger,
Verse 25
og ikke forlate vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
Verse 26
For dersom vi synder med vilje etter å ha mottatt kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synd igjen,
Verse 27
men en fryktelig forventning om dom og en ildens glød som vil fortære motstanderne.
Verse 28
Den som forkaster Moseloven, dør uten nåde på to eller tre vitners ord.
Verse 29
Hvor mye hardere straff tror dere han fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, ansett blodet i pakten, hvori han ble helliget, som en vanlig ting, og foraktet nådens Ånd?
Verse 30
For vi kjenner ham som har sagt: Hevnen hører meg til; jeg vil gjengjelde, sier Herren. Og igjen: Herren skal dømme sitt folk.
Verse 31
Det er fryktinngytende å falle i den levende Guds hender.
Verse 32
Men husk de tidligere dager, da dere ble opplyst og holdt ut en stor kamp i lidelser,
Verse 33
både ved å bli offentlig utsatt for hån og trengsler, og ved å bli delaktige med dem som ble behandlet slik.
Verse 34
For dere led medlidenhet med de fangne, og aksepterte med glede tapet av det dere eide, i erkjennelse av at dere har en bedre og varig rikdom i himmelen.
Verse 35
Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn.
Verse 36
For dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og motta løftet.
Verse 37
For det er ennå bare en liten stund, så kommer han som skal komme, og han vil ikke vente.
Verse 38
Men den rettferdige skal leve ved tro; og hvis han trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham.
Verse 39
Men vi hører ikke til dem som trekker seg tilbake til fortapelse, men til dem som tror for å vinne menneskets sjel.