La oss derfor frykte at noen av dere synes å mangle når løftet om å gå inn i Hans hvile fortsatt står.

For vi har fått det gode budskap forkynt for oss, liksom de fikk. Men ordet som ble hørt, var ikke til nytte for dem, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte det.

For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik Han sa: 'Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile,' selv om Hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse.

For et sted har Han sagt om den sjuende dag: 'Og Gud hvilte på den sjuende dag fra alle sine gjerninger.'

Og igjen i dette: 'De skal ikke gå inn til min hvile.'

Så det gjenstår for noen å gå inn i den, men de som tidligere fikk budskapet, gikk ikke inn på grunn av ulydighet.

Igjen setter Han en dag, 'I dag,' og sier gjennom David, etter så lang tid, som det er sagt: 'I dag, om dere hører Hans røst, forherd ikke deres hjerter.'

For hvis Josva hadde gitt dem hvile, ville Han ikke etter dette ha talt om en annen dag.

Derfor gjenstår en sabbatshvile for Guds folk.

For den som går inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.

La oss derfor strebe med innsats for å komme inn i den hvilen, så ingen faller på samme eksempel av ulydighet.

For Guds ord er levende og virkekraftig, og skarpere enn noe tveegget sverd, og trenger igjennom helt til deling av sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og intensjoner.

Og det finnes intet skapt som er skjult for Ham, men alt er nakent og avdekket for Hans øyne, for Ham som vi har å gi regnskap til.

Siden vi da har en stor yppersteprest, som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men én som er blitt fristet på alle måter, lik som vi, men uten synd.

La oss derfor med frimodighet komme nær nådens trone, så vi kan få miskunnhet og finne nåde til hjelp i rette tid.