For hver øversteprest, som er tatt fra blant menneskene, er innstilt til å tjene for menneskene i forhold til Gud, for å bære frem gaver og offer for synder.

Han er i stand til å vise medfølelse med dem som er uvitende og villedet, fordi han selv er omgitt av svakhet.

Og på grunn av denne svakheten må han, likesom for folket, også for seg selv bære frem offer for synder.

Og ingen tar denne verdighet for seg selv, men han som er kalt av Gud, slik også Aron var.

På samme måte har heller ikke Kristus æret seg selv ved å bli øversteprest, men den som sa til ham: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.

Som han også sier et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.

I sitt kjøds dager, da han bar frem bønner og anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt for sin gudsfrykt.

Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.

Og da han var blitt fullkommengjort, ble han opphav til evig frelse for alle som adlyder ham.

Og ble utnevnt av Gud som øversteprest etter Melkisedeks orden.

Om dette har vi mye å si, som er vanskelig å forklare, siden dere har blitt trege til å høre.

For selv om dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen noen som lærer dere de elementære prinsippene i Guds ord, og dere har blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.

For hver den som ennå tar til seg melk, er uerfaren i rettferdighetens ord, for han er et barn.

Men fast føde er for de modne, for dem som gjennom erfaring har sine sanser oppøvd til å skjelne mellom godt og ondt.