Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for Gud Den Høyeste. Han møtte Abraham da han vendte tilbake etter å ha beseiret kongene, og velsignet ham.

Abraham ga ham også tiende av alt. For det første tolkes navnet hans som 'Kong av rettferdighet', og deretter også som 'Kong av Salem', som betyr 'Kong av fred'.

Han er uten far, uten mor, uten slektstavle, har verken begynnelse på dager eller ende på liv, men er gjort lik Guds Sønn. Han fortsetter som prest for alltid.

Se hvor stor denne mannen var, siden selv patriarken Abraham ga ham tiende av sitt bytte.

I henhold til loven er det riktignok prestene blant Levis sønner som blir pålagt å ta imot tiende fra folket, det vil si fra sine brødre, selv om de stammer fra Abraham.

Men denne mannen, som ikke hører til deres ætt, fikk tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.

Og uten tvil blir den lille velsignet av den større.

I det ene tilfellet er det dødelige mennesker som mottar tienden, men i det andre tilfellet blir det vitnet om at han lever.

Og som man kan si, betalte Levi, som mottar tiende, selv tiende gjennom Abraham.

For han var ennå i sin forfaders lend da Melkisedek møtte ham.

Hvis altså fullkommenhet var mulig gjennom levittprestedømmet (for det er på dette grunnlaget folket har mottatt loven), hvorfor var det da behov for at det skulle reises en annen prest etter Melkisedeks ordning, og ikke etter Arons?

For når prestedømmet forandres, må det også nødvendigvis skje en forandring av loven.

For han som det blir sagt dette om tilhører en annen stamme, som ingen fra har tjent ved alteret.

Det er åpenbart at vår Herre har kommet fra Juda, og om denne stammen talte Moses ingenting om prester.

Og det blir enda tydeligere hvis det reises en annen prest i Melkisedeks likhet,

som ikke er blitt prest etter en kjødelig lovs bud, men etter en kraftig og uforgjengelig liv.

For det blir vitnet: 'Du er prest for evig etter Melkisedeks ordning.'

Dermed settes et tidligere bud ut av kraft på grunn av dets svakhet og ubrukelighet.

For loven førte ikke noe til fullkommenhet, men der ble innført et bedre håp, gjennom hvilket vi nærmer oss Gud.

Det er også viktig å merke seg at dette ikke skjedde uten edsforsikring.

De andre ble prester uten ed, men han ble prest med en ed, gjennom han som sier til ham: 'Herren har sverget og vil ikke angre: Du er prest for evig etter Melkisedeks ordning.'

Derfor er Jesus blitt garantisten for en mye bedre pakt.

Prester var tidligere mange fordi døden hindret dem i å fortsette,

men fordi han lever evig, har han et uforanderlig prestedømme.

Derfor kan han også fullkomment frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, fordi han alltid lever for å gå i forbønn for dem.

For slik en yppersteprest trengte vi: en som er hellig, uskyldig, ubesmittet, skilt fra syndere og opphøyet over himlene.

Han har ikke daglig behov, slik som de menneskelige yppersteprestene, til å bære fram ofre først for sine egne synder og deretter for folkets. Dette gjorde han én gang for alle, da han ofret seg selv.

For loven setter mennesker med svakheter som yppersteprester, men ordet om edsbekreftelsen, som kom etter loven, setter Sønnen, som er blitt fullkommen for alltid.