Nå er hovedpoenget i det vi sier: Vi har en slik yppersteprest som har satt seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.

Han er en tjener i det hellige og i det sanne tabernakel, som Herren selv har reist, ikke et menneske.

For enhver yppersteprest oppnevnes for å bære frem både gaver og offer, derfor må også han ha noe å bære frem.

Om han nå var på jorden, ville han ikke ha vært prest, siden det allerede er prester som bærer frem gavene etter loven.

Disse tjener slik at det er et eksempel og en skygge av det himmelske, slik Moses ble advart da han skulle fullføre tabernaklet: 'Se til,' sier han, 'at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.'

Men nå har han fått en høyere tjeneste, ettersom han er mellommannen for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.

For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å lete etter en annen.

For når han irettesetter dem sier han: 'Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.

Ikke som den pakten jeg gjorde med deres fedre på den dagen da jeg tok dem i hånden for å lede dem ut av landet Egypt; for de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem,' sier Herren.

For dette er pakten jeg vil opprette med Israels hus etter de dager,' sier Herren: 'Jeg vil legge mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Ingen skal lære sin neste, og heller ikke sin bror, å si: 'Kjenn Herren!' for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største blant dem.

For jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter, og deres synder og lovbrudd vil jeg ikke lenger huske.

Når han sier 'en ny', har han erklært den første for gammel. Og det som blir gammelt og aldrer, er nær ved å forsvinne.