Jakob, en tjener av Gud og Herren Jesus Kristus, til de tolv stammene som er spredt omkring: Hilsen!

Mine søsken, regn det som bare glede når dere møter prøvelser av mange slag,

for dere vet at prøvelsen av deres tro utvikler utholdenhet.

La utholdenheten få fullendt verk, slik at dere kan være fullkomne og hele og ikke mangle noe.

Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, som gir til alle uten forbehold og uten kritikk, og den skal bli gitt ham.

Men han må be i tro uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet som kastes omkring av vinden.

En slik person må ikke tro at han skal få noe fra Herren,

slik en mann er tvesinnet og ustabil i all sin ferd.

La den ringe bror rose seg av sin opphøydhet,

men den rike av sin fornedrelse, fordi han går forbi som gressets blomster.

For solen stiger opp med sin brennende hete og sverter gresset, dets blomst faller, og dens skjønnhet går tapt. Slik skal også den rike visne bort midt i all sin ferd.

Salig er den som holder ut i prøvelse, for når han er blitt prøvet, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

Ingen må si når han fristes: 'Jeg blir fristet av Gud,' for Gud kan ikke fristes av det onde, og han frister heller ingen.

Men hver og én fristes når han dras og lokkes av sitt eget begjær.

Så blir begjæret, når det har blitt unnfanget, til synd, og synden, når den er fullbyrdet, føder død.

La dere ikke bli villedet, mine kjære søsken.

Hver god gave og hvert fullkomment gitt kommer ovenfra, fra lysenes Far, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygger.

Etter sin egen vilje fødte han oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde av hans skapninger.

Vit dette, mine kjære søsken: La hver person være rask til å høre, sen til å tale, sen til å bli sint,

for menneskets vrede virker ikke Guds rettferdighet.

Derfor, legg bort all skittenhet og overflod av ondskap, og ta med ydmykhet imot det plantede ordet, som er i stand til å frelse deres sjeler.

Vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, slik at dere bedrar dere selv.

For hvis noen er ordets hører og ikke dets gjører, er han lik en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil.

Han ser seg selv, går bort, og glemmer straks hvordan han så ut.

Men den som kikker inn i frihetens fullkomne lov og blir ved den, ikke som en glemsom hører, men som en gjører av gjerningen, han skal være lykkelig i det han gjør.

Hvis noen mener at han er from uten å tøyle sin tunge, bedrager han sitt hjerte, og hans fromhet er forgjeves.

Den rene og feilfrie religionen for Gud, vår Far, er denne: Å besøke foreldreløse og enker i deres motgang, og å holde seg selv uplettet fra verden.