Mine brødre, ikke mange av dere bør bli lærere, for vi vet at vi skal få en strengere dom.

For vi snubler alle på mange måter. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til å tøyle også hele kroppen.

Se, vi legger bisselet i hestene for å få dem til å lystre oss, og dermed styrer vi hele kroppen deres.

Se også på skipene: selv om de er så store og drives av sterke vinder, styres de med et veldig lite ror dit styrmannen ønsker.

På samme måte er tungen en liten del av kroppen, men den kan skryte av store ting. Se, hvor liten en ild som tenner en stor skog!

Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Slik er tungen plassert blant våre lemmer; den flekker hele kroppen og tenner livshjulet, og den blir selv tent av helvete.

For alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og sjødyr, underlegges og er blitt underlagt menneskets natur.

Men tungen kan intet menneske temme; den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene som er skapt etter Guds bilde.

Fra samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være.

Kan en kilde fra samme åpning sende ut både søtt og bittert vann?

Mine brødre, kan et fikentre bære oliven, eller en vinranke fikener? På samme måte kan ingen kilde gi både saltvann og ferskvann.

Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham vise det ved god oppførsel, ved sine gjerninger i ydmykhetens visdom.

Men hvis dere har bitter sjalusi og stridslyst i hjertet, så ros dere ikke og lyv ikke mot sannheten.

Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sjelelig og demonisk.

For der sjalusi og stridslyst er, der er det også uorden og alt som er ondt.

Men den visdommen som er ovenfra, er først og fremst ren, deretter fredsommelig, mild, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet og uten hykleri.

Og rettferdighetens frukt sås i fred av dem som gjør fred.