Lignelsen om den sanne hyrden

1

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn gjennom døren til fåreflokken, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.

2

Men den som går inn gjennom døren, er hyrde for sauene.

3

For ham åpner portneren, og sauene hører hans stemme: og han kaller sine egne sauer ved navn og leder dem ut.

4

Når han har ført sine egne sauer ut, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.

5

Men en fremmed vil de ikke følge; de vil heller flykte fra ham, for de kjenner ikke den fremmedes stemme.

6

Denne lignelsen fortalte Jesus dem, men de forsto ikke hva han talte til dem.

Jesus som døren og den gode hyrden

7

Da sa Jesus igjen til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren til sauene.

8

Alle som kom før meg, er tyver og røvere; men sauene hørte ikke på dem.

9

Jeg er døren: Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Han skal gå inn og gå ut og finne beite.

10

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.

11

Jeg er den gode hyrde: Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.

Forskjellen mellom leiekaren og den gode hyrden

12

Men den som er leiekar og ikke er hyrde, som ikke eier sauene, ser ulven komme, forlater sauene og flykter; og ulven angriper og sprer sauene.

13

Leiekaren flykter fordi han er en leiekar og ikke bryr seg om sauene.

14

Jeg er den gode hyrde; jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,

15

slik som Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen; og jeg gir mitt liv for sauene.

Andre sauer og Jesu makt over sitt liv

16

Jeg har også andre sauer som ikke hører til denne flokken; dem må jeg også føre, og de skal høre min stemme, og det skal bli én flokk, én hyrde.

17

Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg gir mitt liv, for at jeg skal ta det tilbake.

18

Ingen tar det fra meg, men jeg gir det av meg selv. Jeg har makt til å gi det, og jeg har makt til å ta det tilbake. Dette bud har jeg fått av min Far.

Splid blant jødene om Jesu ord

19

På grunn av disse ordene ble det igjen splittelse blant jødene.

20

Mange av dem sa: Han er besatt av en demon og er vanvittig; hvorfor høre på ham?

21

Andre sa: Dette er ikke ordene fra en som er demonbesatt. Kan en demon åpne øynene til de blinde?

Jødenes spørsmål om Jesus som Kristus

22

Det var tempelinnvielseshøytid i Jerusalem, og det var vinter.

23

Jesus vandret omkring i tempelet, i Salomos søylegang.

24

Jødene omringet ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Hvis du er Messias, så si det rett ut.

Jesu bekreftelse av sin enhet med Faderen

25

Jesus svarte dem: Jeg har sagt det til dere, men dere tror ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.

26

Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine sauer.

27

Mine sauer hører min stemme, og jeg kjenner dem, og de følger meg.

28

Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt; og ingen skal rive dem ut av min hånd.

29

Min Far, som har gitt dem til meg, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.

30

Jeg og Faderen, vi er ett.

Anklagen om blasfemi

31

Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.

32

Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far; for hvilken av dem steiner dere meg?

33

Jødene svarte: For en god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du, som er et menneske, gjør deg selv til Gud.

Jesu forsvar ved Skriften og gjerningene

34

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i loven deres: 'Jeg har sagt, dere er guder'?

35

Hvis han kalte dem for guder, de som Guds ord kom til, og Skriften kan ikke settes ut av kraft,

36

hvordan kan dere si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: 'Du spotter', fordi jeg sa: 'Jeg er Guds Sønn'?

37

Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke.

38

Men hvis jeg gjør dem, selv om dere ikke tror meg, så tro på gjerningene, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i ham.

Jesus går til Jordanfloden og mange tror på ham

39

De prøvde da igjen å gripe ham; men han unnslapp fra deres hånd,

40

og dro igjen bort til den andre siden av Jordan, til det stedet hvor Johannes først hadde døpt, og ble der.

41

Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.

42

Og mange trodde på ham der.