Da Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus skaffet seg flere disipler og døpte flere enn Johannes,

(selv om Jesus ikke døpte, men disiplene hans gjorde det),

forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

Han måtte gå gjennom Samaria.

Så kom han til en by i Samaria som heter Sykar, nær landområdet som Jakob ga sønnen sin Josef.

Der var Jakobs brønn. Jesus, sliten av reisen, satte seg ved brønnen. Det var omtrent den sjette time.

En samaritansk kvinne kom for å hente vann. Jesus sa til henne: «Gi meg litt å drikke.»

(For disiplene hans hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.)

Den samaritanske kvinnen sa til ham: «Hvordan kan du, en jøde, be om å få drikke av meg, en samaritansk kvinne?» For jødene omgås ikke samaritaner.

Jesus svarte henne: «Hvis du hadde visst om Guds gave, og hvem det er som sier til deg: 'Gi meg å drikke', så ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.»

Kvinnen sa til ham: «Herre, du har ingen bøtte, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?»

«Du er vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss denne brønnen og selv drakk av den, likeså hans sønner og kveget hans?»

Jesus svarte henne: «Hver den som drikker av dette vannet, vil tørste igjen;

men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vannet jeg gir, skal bli i ham en kilde som veller fram til evig liv.»

Kvinnen sa til ham: «Herre, gi meg det vannet, så jeg ikke blir tørst og slipper å komme hit for å hente vann.»

Jesus sa til henne: «Gå og hent mannen din, og kom hit.»

Kvinnen svarte: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa til henne: «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann;

for du har hatt fem menn, og den du har nå, er ikke din mann. Det du har sagt, er sant.»

Kvinnen sa til ham: «Herre, jeg ser at du er en profet.

Våre forfedre tilba på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der man bør tilbe.»

Jesus sa til henne: «Tro meg, kvinne, det kommer en tid da verken dette fjellet eller Jerusalem vil være stedet hvor dere tilber Faderen.

Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Men det kommer en tid, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet, for slike tilbedere søker Faderen.

Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Kvinnen sa til ham: «Jeg vet at Messias kommer, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han fortelle oss alt.»

Jesus sa til henne: «Det er jeg, han som snakker med deg.»

I det samme kom disiplene hans. De ble forundret over at han snakket med en kvinne, men ingen av dem spurte: «Hva ønsker du?» eller: «Hvorfor snakker du med henne?»

Så forlot kvinnen vannkrukken sin, gikk inn i byen og sa til folket,

«Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort. Kanskje han er Messias?»

Så dro de ut av byen og kom til ham.

I mellomtiden ba disiplene ham: «Rabbi, spis.»

Men han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.»

Da sa disiplene til hverandre: «Har noen kommet med mat til ham?»

Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre hans vilje som sendte meg, og fullføre hans verk.

Dere sier vel at det er ennå fire måneder til innhøstingen? Se, jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de er hvite alt nå, klare for innhøsting.

Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, så den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

For her er ordet sant: En sår, og en annen høster.

Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har fått del i deres arbeid.»

Fra den byen var det mange av samaritanene som trodde på ham på grunn av kvinnens vitnesbyrd, da hun sa: «Han har fortalt meg alt jeg har gjort.»

Da samaritanene kom til ham, ba de ham om å bli hos dem. Og han ble der to dager.

Mange flere kom til tro på grunn av hans ord.

De sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa, for vi har selv hørt og vet at han virkelig er verdens Frelser.»

Etter de to dagene dro han videre derfra til Galilea.

For Jesus hadde selv vitnet om at en profet ikke har ære i sitt eget land.

Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt han hadde gjort i Jerusalem under høytiden, for også de hadde vært der.

Da kom Jesus igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Der var det en kongelig embetsmann som hadde en syk sønn i Kapernaum.

Da han hørte at Jesus hadde kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for han var nær ved å dø.

Jesus sa til ham: «Hvis dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.»

Embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»

Jesus sa til ham: «Gå, sønnen din lever.» Mannen trodde på ordet Jesus hadde sagt til ham, og gikk.

Mens han ennå var på vei hjem, møtte tjenerne hans ham og sa: «Sønnen din lever.»

Han spurte dem da om når sønnen hadde blitt bedre, og de sa til ham: «I går, ved den syvende time, forlot feberen ham.»

Da visste faren at det var i samme time som Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han, og hele hans husstand, trodde.

Dette var det andre tegnet Jesus gjorde da han kom fra Judea til Galilea.