Etter dette var det en jødisk høytid, og Jesus dro opp til Jerusalem.

I Jerusalem ved Saueporten er det en dam, som på hebraisk kalles Betesda, med fem bueganger.

Der lå det en mengde syke mennesker—blinde, lamme og uføre—som ventet på at vannet skulle bevege seg.

For en engel steg av og til ned til dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned etter at vannet var rørt opp, ble frisk fra den sykdommen han led av.

Det var en mann der som hadde vært syk i trettito år.

Da Jesus så ham ligge der og innså at han hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: «Vil du bli frisk?»

Den syke mannen svarte: «Herre, jeg har ingen som kan føre meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Mens jeg kommer fram, går en annen ned før meg.»

Jesus sa til ham: «Reis deg, ta sengen din og gå!»

Straks ble mannen frisk, og han tok sengen sin og gikk. Det var sabbat den dagen.

Derfor sa jødene til mannen som var blitt helbredet: «Det er sabbat, det er ikke tillatt for deg å bære sengen.»

Han svarte dem: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: ’Ta sengen din og gå.’»

De spurte da: «Hvem er den mannen som sa til deg: ’Ta sengen din og gå’? »

Men den helbredede visste ikke hvem det var, for Jesus hadde dratt seg tilbake fordi det var en mengde mennesker på stedet.

Senere fant Jesus ham i templet og sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»

Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

Men Jesus svarte dem: «Min Far arbeider helt til nå, og jeg arbeider også.»

Derfor søkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også sa at Gud var hans egen Far, og gjorde seg selv lik med Gud.

Jesus svarte dem da og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre; for hva Faderen gjør, det gjør også Sønnen på samme måte.

For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det Han selv gjør. Og større gjerninger enn disse vil Han vise ham, for at dere skal undre dere.

For slik som Faderen vekker opp de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til hvem han vil.

Faderen dømmer heller ingen, men har overgitt all dom til Sønnen.

For at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som har sendt ham.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og skal ikke komme til dom, men har gått over fra døden til livet.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

For slik som Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

Og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.

Undre dere ikke over dette: For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst

og komme fram: De som har gjort godt, til livets oppstandelse, og de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.

Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Når jeg dømmer, dømmer jeg slik som jeg hører, og min dom er rettferdig fordi jeg ikke søker min egen vilje, men han som har sendt meg, hans vilje.

Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.

Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han gir om meg, er sant.

Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet til sannheten.

Men jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra mennesker, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst.

Han var en brennende og skinnende lampe, og dere ønsket en tid å glede dere i hans lys.

Men jeg har et vitnesbyrd som er større enn Johannes': For de gjerningene Faderen har gitt meg å fullføre, de gjerningene jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.

Og Faderen som har sendt meg, har vitnet om meg. Dere har aldri hørt Hans røst eller sett Hans skikkelse.

Og Hans ord har dere ikke boende i dere, for dere tror ikke på han som Han har sendt.

Dere gransker skriftene fordi dere tror at dere har evig liv i dem; men det er de som vitner om meg.

Likevel vil dere ikke komme til meg for å få liv.

Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.

Men jeg kjenner dere, at Guds kjærlighet ikke er i dere.

Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Hvis en annen kommer i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.

Hvordan kan dere tro når dere tar imot ære fra hverandre, og ikke søker æren som er fra den eneste Gud?

Ikke tro at jeg vil anklage dere for Faderen. Det er Moses som anklager dere, han som dere har satt deres håp til.

For dersom dere trodde Moses, ville dere tro meg, for det var om meg han skrev.

Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere tro mine ord?