Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, også kalt Tiberiassjøen.

En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde ved å helbrede de syke.

Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.

Påsken, jødenes høytid, var nær.

Da løftet Jesus blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham. Han sa til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød slik at disse kan få spise?"

Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

Filip svarte ham: "Selv for to hundre denarer er ikke brød nok til at hver av dem kan få en liten bit."

En av disiplene, Andreas, Simons bror, sa til ham:

"Her er en gutt som har fem byggbrød og to små fisker, men hva er det til så mange?"

Jesus sa: "Få folket til å sette seg ned." Det var mye gress på det stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.

Jesus tok brødene, takket og delte dem ut til disiplene, som igjen ga dem til dem som satt der. Det samme gjorde han med fiskene, så mye de ville ha.

Da de var blitt mette, sa han til disiplene: "Samle opp de stykkene som er til overs, slik at ingenting går til spille."

Så samlet de dem opp og fylte tolv kurver med brødstykker av de fem byggbrødene som var til overs etter de som hadde spist.

Folkene, som hadde sett det tegn han hadde gjort, sa: "Dette er virkelig profeten som skulle komme til verden!"

Jesus, som visste at de hadde tenkt å komme for å ta ham med makt og gjøre ham til konge, trakk seg tilbake igjen til fjellet, han alene.

Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

De gikk ombord i en båt og dro over til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

Sjøen bruste på grunn av en sterk vind som blåste.

Da de hadde rodd tre eller fire kilometer, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"

Da ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, dit de skulle.

Dagen etter så folkemengden, som sto på den andre siden av sjøen, at det ikke hadde vært annen båt der enn den, og at Jesus ikke hadde gått ombord med disiplene sine, men at disiplene hadde dratt av sted alene.

Andre båter kom fra Tiberias nær stedet hvor de hadde spist brødet etter at Herren hadde takket.

Da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene hans, gikk de ombord i båtene de også, og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.

Da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: "Rabbi, når kom du hit?"

Jesus svarte dem og sa: "Sannelig, sannelig sier jeg dere, dere leter etter meg, ikke fordi dere har sett tegnene, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere. På ham har Faderen satt sitt segl, Gud selv."

Da sa de til ham: "Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?"

Jesus svarte dem: "Dette er Guds gjerning, at dere skal tro på ham som han har sendt."

Da sa de til ham: "Hvilket tegn gjør du så vi kan se det og tro deg? Hva gjør du?

Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det er skrevet: 'Brød fra himmelen gav han dem å spise.'"

Jesus sa til dem: "Sannelig, sannelig sier jeg dere, det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden."

Da sa de til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet."

Jesus sa til dem: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal aldri hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste.

Men jeg har sagt dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.

Alt det som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri vise bort.

For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Dette er viljen til han som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noen av dem som han har gitt meg, men at jeg skal reise dem opp på den siste dag.

For dette er viljen til Faderen, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag."

Jødene ble misfornøyde fordi han sa: "Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen."

Og de sa: "Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo både faren og moren hans. Hvordan kan da han si: 'Jeg er kommet ned fra himmelen'?"

Jesus svarte dem: "Slutt med å klage over dette.

Ingen kan komme til meg uten at Faderen som sendte meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Det står skrevet i profetene: 'Alle skal være lært av Gud.' Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg.

Ikke at noen har sett Faderen, bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere, den som tror har evig liv.

Jeg er livets brød.

Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.

Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at den som spiser av det ikke skal dø.

Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet skal leve evig. Og dette brødet er mitt kjød, som jeg skal gi for verdens liv."

Da kranglet jødene med hverandre og sa: "Hvordan kan han gi oss sitt kjød å spise?"

Jesus sa til dem: "Sannelig, sannelig sier jeg dere, hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.

Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

For mitt kjød er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke.

Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

Som Faderen, som lever, har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg.

Dette er brødet som kom ned fra himmelen. Ikke slik som fedrene deres spiste manna og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig.

Dette sa han mens han underviste i synagogen i Kapernaum.

Mange av disiplene som hørte dette, sa: "Dette er harde ord. Hvem kan høre på dette?"

Jesus, som visste med seg selv at disiplene hans klaget over dette, sa til dem: "Får dette dere til å snuble?

Hva om dere ser Menneskesønnen stige opp dit han var før?

Det er Ånden som gjør levende. Kjødet gagner ingenting. De ord jeg har talt til dere, er Ånd og liv.

Men blant dere er det noen som ikke tror." For fra begynnelsen visste Jesus hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.

Og han sa: "Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far."

Etter dette trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

Jesus sa derfor til de tolv: "Vil også dere gå bort?"

Simon Peter svarte ham: "Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord.

Vi har trodd og er sikker på at du er Kristus, den levende Guds Sønn."

Jesus svarte dem: "Har jeg ikke utvalgt dere tolv, og likevel er en av dere en djevel?"

Han talte om Judas, Simons sønn Iskariot, for det var han som skulle forråde ham, én av de tolv.