Jesus gikk til Oljeberget.

Ved daggry kom han tilbake til tempelet. Hele folket kom til ham, og han satte seg ned og begynte å undervise dem.

De skriftlærde og fariseerne førte en kvinne til ham som var grepet i ekteskapsbrudd. De stilte henne i midten,

og sa til ham: "Mester, denne kvinnen ble grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.

I loven befalte Moses oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?"

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne anklage ham. Men Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.

Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."

Og igjen bøyde han seg ned og skrev på jorden.

Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først, til bare Jesus var igjen, og kvinnen stod der fortsatt.

Jesus reiste seg og sa til henne: "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?"

Hun svarte: "Ingen, Herre." Og Jesus sa: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå, og synd ikke mer."

Jesus talte til dem igjen og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."

Fariseerne sa til ham: "Du vitner om deg selv, derfor er ditt vitnesbyrd ikke sant."

Jesus svarte dem: "Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, fordi jeg vet hvorfra jeg er kommet og hvor jeg går. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går hen.

Dere dømmer etter kjøttet, jeg dømmer ingen.

Men selv om jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen som sendte meg.

I deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant.

Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som sendte meg, vitner også om meg."

De sa derfor til ham: "Hvor er din Fader?" Jesus svarte: "Dere kjenner verken meg eller min Fader. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Fader."

Jesus talte disse ordene i skattkammeret mens han underviste i tempelet; og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

Igjen sa Jesus til dem: "Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme."

Jødene sa da: "Vil han ta sitt eget liv siden han sier, 'Dit jeg går, kan dere ikke komme'?"

Han sa til dem: "Dere er fra det nedenfor; jeg er fra det ovenfor. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.

Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder, for hvis dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder."

De sa da til ham: "Hvem er du?" Jesus svarte: "Hva jeg har sagt dere fra begynnelsen av.

Jeg har mye å si om dere og å dømme, men han som sendte meg er sann, og det jeg har hørt av ham, taler jeg til verden."

De forsto ikke at han talte til dem om Faderen.

Jesus sa da til dem: "Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere skjønne at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler som Faderen har lært meg.

Han som sendte meg er med meg; han har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham."

Som han talte dette, kom mange til tro på ham.

Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.

Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri."

De svarte ham: "Vi er Abrahams ætt, og aldri har vi vært slaver for noen. Hvordan kan du si at vi skal bli frie?"

Jesus svarte dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere, enhver som gjør synd, er syndens trell.

En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.

Dersom Sønnen gjør dere fri, blir dere virkelig fri.

Jeg vet at dere er Abrahams ætt, men dere søker å drepe meg fordi mitt ord ikke får plass i dere.

Jeg taler om det jeg har sett hos min Fader, dere gjør det dere har hørt av deres far."

De svarte: "Vår far er Abraham." Jesus sa til dem: "Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.

Men nå søker dere å drepe meg, en mann som har sagt dere sannheten som jeg har hørt fra Gud. Det gjorde ikke Abraham.

Dere gjør deres fars gjerninger." De sa til ham: "Vi er ikke født av horeri; vi har én Fader, Gud."

Jesus sa til dem: "Hvis Gud var deres Fader, ville dere elske meg, for jeg er kommet fra Gud. Jeg har ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.

Hvorfor skjønner dere ikke min tale? Fordi dere ikke kan høre mitt ord.

Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen og stod ikke i sannheten, for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.

Hvem av dere kan påvise synd hos meg? Hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?

Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.

Jødene svarte og sa til ham: "Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og har en ond ånd?"

Jesus svarte: "Jeg har ikke en ond ånd, men jeg ærer min Fader, og dere vannærer meg.

Jeg søker ikke min egen ære, men det finnes en som søker den og dømmer.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Om noen holder mitt ord, skal han aldri se døden i all evighet."

Jødene sa til ham: "Nå vet vi at du har en ond ånd. Abraham døde, og profetene, og du sier: 'Om noen holder mitt ord, skal han aldri smake døden i all evighet.'

Er du større enn vår far Abraham, som døde? Også profetene døde. Hvem gjør du deg selv til?"

Jesus svarte: "Hvis jeg ærer meg selv, er min ære intet. Min Fader, som dere sier er deres Gud, er den som ærer meg.

Men dere kjenner ham ikke, jeg kjenner ham. Hvis jeg sier at jeg ikke kjenner ham, vil jeg være en løgner som dere, men jeg kjenner ham, og jeg holder hans ord.

Abraham, deres far, gledet seg over at han skulle se min dag. Han så den og frydet seg."

Jødene sa da til ham: "Du er ennå ikke femti år, og du har sett Abraham?"

Jesus sa til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham ble til, er jeg."

Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet.