Siden mange har forsøkt å sette sammen en beretning om de hendelsene som har funnet sted blant oss,

slik de ble overlevert oss av dem som fra begynnelsen var øyenvitner og tjenere av Ordet,

virket det også rett for meg, som nøye har undersøkt alt fra starten av, å skrive det ned i rekkefølge til deg, ærverdige Teofilus,

for at du kan kjenne sikkerheten om de ting du er blitt undervist i.

Det skjedde i dagene da Herodes var konge over Judea, at det var en prest ved navn Sakarias, av Abias skift; og hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet.

De var begge rettferdige for Gud og levde uklanderlige etter alle Herrens bud og forskrifter.

Men de hadde ikke noe barn, da Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.

Mens han fungerte som prest i sin skift foran Gud,

ble det etter prestetjenestens sedvane hans lodd å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse.

Hele folkemengden var samlet utenfor i bønn på røkelsesofferets time.

Da viste Herrens engel seg for ham og stod ved høyre side av røkelsesalteret.

Da Sakarias så dette, ble han forstyrret, og frykt falt over ham.

Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Johannes.

Han skal være til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.

For han skal være stor for Herren og skal ikke drikke vin eller sterk drikk; og fra mors liv skal han være fylt med Den Hellige Ånd.

Han skal vende mange av Israels barn til Herren deres Gud.

Han skal gå foran Herren i Elias' ånd og kraft for å vende fedres hjerter til barna og gjøre ulydige til rettferdiges visdom, for å gjøre i stand et folk for Herren.

Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg vite dette? Jeg er en gammel mann, og min kone er også langt opp i årene.

Engelen svarte: Jeg er Gabriel, som står i Guds nærvær, og jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette godt budskap.

Se, du skal være stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal oppfylles i sin tid.

Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i templet.

Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gestikulerte til dem og forble målløs.

Da hans tjenestedager var fullført, dro han hjem.

Etter disse dager ble hans kone Elisabet gravid og holdt seg skjult i fem måneder og sa:

Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant menneskene.

I den sjette måned ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus; jomfruens navn var Maria.

Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Men hun ble urolig over hans ord og overveide hva denne hilsen kunne bety.

Da sa engelen til henne: Frykt ikke, Maria! Du har funnet nåde hos Gud.

Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,

og han skal herske over Jakobs hus til evig tid; hans kongedømme skal aldri ta slutt.

Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til, siden jeg ikke har vært sammen med en mann?

Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg, derfor skal det hellige barnet som blir født kalles Guds Sønn.

Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned.

For ingenting er umulig for Gud.

Maria sa: Se, jeg er Herrens tjenerinne; la det skje med meg etter ditt ord. Og engelen forlot henne.

I de dager stod Maria opp og skyndte seg til et fjellstrøk, til en by i Judea,

og hun gikk inn i Sakarias' hus og hilste Elisabet.

Og da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.

Hun ropte høyt og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.

Hvordan hendte det at min Herres mor kom til meg?

For da stemmen av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet med glede i mitt liv.

Og salig er hun som har trodd, for det som er sagt til henne av Herren, skal bli oppfylt.

Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,

og min ånd fryder seg over Gud, min Frelser,

for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort for meg, han, den Mektige, og hellig er hans navn.

Hans miskunn er fra generasjon til generasjon over dem som frykter ham.

Han har vist styrke med sin arm; han har spredt dem som er stolte i sine hjertes tanker.

Han har styrtet herskere fra deres troner og hevet de ringe.

De sultne har han mettet med goder, og de rike har han sendt tomhendte bort.

Han har tatt seg av Israel, sin tjener, og husket sin miskunn,

slik han lovet våre forfedre, Abraham og hans ætt til evig tid.

Maria ble hos henne omtrent tre måneder og vendte så hjem.

Da var tiden kommet for Elisabet å føde, og hun fikk en sønn.

Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor barmhjertighet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.

På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten, og de ville kalle ham Sakarias etter hans far.

Men hans mor svarte: Nei, han skal kalles Johannes.

De sa til henne: Men det er ingen i din slekt som bærer dette navnet.

Da gjorde de tegn til faren om hva han ville gutten skulle hete.

Han ba om en tavle og skrev: Hans navn er Johannes. Og de undret seg alle.

Straks ble hans munn åpnet, og hans tunge ble løst, og han talte og priste Gud.

Da kom frykt over alle som bodde rundt dem, og alt dette ble omtalt i hele fjellområdet i Judea.

Alle som hørte dette, tok det til hjertet og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.

Hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte og sa:

Velsignet være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og gjenløst dem.

Han har reist opp et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,

slik han talte ved sine hellige profeters munn fra eldgamle tider,

om frelse fra våre fiender og fra hånden på alle dem som hater oss,

for å vise miskunn mot våre fedre og minnes sin hellige pakt,

den ed han sverget til vår far Abraham, å gi oss,

at vi, frelst fra våre fienders hender, kan tjene ham uten frykt

i hellighet og rettferd foran ham alle våre levedager.

Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet, for du skal gå foran Herren for å forberede hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelse ved syndenes forlatelse,

på grunn av vår Guds inderlige barmhjertighet; med den skal soloppgangen besøke oss fra det høye,

for å lyse for dem som sitter i mørket og dødens skygge og lede våre føtter inn på fredens vei.

Gutten vokste opp og ble sterk i ånden, og han levde i ødemarken til den dagen han skulle stå fram for Israel.