Og det hendte, mens han var på et visst sted og ba, at da han hadde sluttet å be, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, likesom Johannes lærte sine disipler.

Han sa til dem: Når dere ber, si: Far vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også alle som er oss skyldige. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.

Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,

for en venn av meg har kommet bort til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham?

Og han ville svare innenfra og si: Plag meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.

Jeg sier dere, om han ikke vil reise seg og gi ham fordi han er hans venn, så vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, på grunn av hans pågåenhet.

Derfor sier jeg dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.

For hver den som ber, han får; den som leter, han finner; og for den som banker på, skal det lukkes opp.

Hvem av dere som er en far vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød? Eller om han ber om en fisk, vil dere gi ham en slange i stedet for en fisk?

Eller hvis han ber om et egg, vil dere gi ham en skorpion?

Hvis da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham!

Så drev han ut en ond ånd, og det var en stum ånd. Og da den onde ånden forlot ham, talte den stumme, og folket undret seg.

Men noen av dem sa: Han driver ut de onde ånder ved Beelsebul, de ondes fyrste.

Andre fristet ham og ønsket et tegn fra himmelen.

Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller over hus.

Om Satan er delt mot seg selv, hvordan kan da riket hans bestå? Dere sier jo at jeg driver ut de onde ånder ved Beelsebul.

Men hvis jeg driver ut de onde ånder ved Beelsebul, ved hvem driver deres sønner dem ut? Derfor skal de dømme dere.

Men hvis jeg med Guds finger driver ut de onde ånder, da har Guds rike nådd fram til dere.

Når den sterke, fullt bevæpnet, vokter sin egen gård, er eiendelene hans i fred.

Men når en som er sterkere kommer og overvinner ham, tar han fra ham alt hans våpen, som han stolte på, og deler ut byttet.

Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke samler med meg, sprer.

Når den urene ånden forlater et menneske, vandrer den gjennom tørre steder og søker hvile; og finner den ikke, sier den: Jeg vender tilbake til mitt hus hvor jeg kom fra.

Og når den kommer, finner den det feiet og pyntet.

Da går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der; og den siste tilstand for dette menneske blir verre enn den første.

Mens han talte, ropte en kvinne fra folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet!

Men han sa: Ja heller, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.

Da folkemengden samlet seg, begynte han å si: Denne slekten er en ond slekt; den søker et tegn, men intet tegn skal gis den, uten profeten Jonas tegn.

For som Jonas var et tegn for niniveittene, slik skal Menneskesønnen være for denne slekt.

Dronningen av sør skal stå opp i dommen sammen med mennene i denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ytterste grenser for å høre Salomos visdom, og se, her er en som er større enn Salomo.

Ninive menn skal stå opp i dommen med denne slekt og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas’ forkynnelse, og se, her er en som er større enn Jonas.

Ingen tenner et lys og setter det i en skjult plass, eller under et kar, men på en lysestake, så de som kommer inn kan se lyset.

Øyet er kroppens lampe; når øyet ditt er friskt, er også hele kroppen din lys; men når det er sykt, er også kroppen din mørk.

Derfor se til at lyset i deg ikke er mørke.

Hvis hele kroppen din er lys, uten noe mørkt, vil den være fullkommen lys, som når et lys med sin glans lyser på deg.

Mens han talte, ba en fariseer ham til middag hos seg; han gikk inn og satte seg til bordet.

Men fariseeren ble overrasket over at han ikke først vasket seg før måltidet.

Herren sa til ham: Nå, dere fariseere, renser utsiden av koppen og fatet, men det indre hos dere er fullt av grådighet og ondskap.

Dårer! Han som skapte det ytre, skapte ikke også det indre?

Gi derfor det som er inni som almisse, og se, alt vil være rent for dere.

Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forsømmer rettferdighet og Guds kjærlighet; dette burde dere gjort, uten å overse det andre.

Ve dere fariseere! For dere elsker å sitte fremst i synagogene og bli hilst på torgene.

Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere er som skjulte graver, og folk som går over dem vet ikke det.

En av de lovkyndige svarte og sa til ham: Mester, ved å si dette fornærmer du også oss.

Men han sa: Ve også dere, lovkyndige! For dere legger tunge byrder på menneskene som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en eneste finger.

Ve dere! For dere bygger profetenes graver, men det var deres fedre som drepte dem.

Dere er dermed vitner og samstemmer med fedrenes gjerninger; for de drepte dem, og dere bygger deres graver.

Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende dem profeter og apostler, og noen av dem skal de drepe og forfølge,

slik at blodet av alle profeter som er utgytt fra verdens grunnvoll, skal bli krevd av denne slekt,

fra Abels blod til Sakarjas blod, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, sier jeg dere, det skal bli krevd av denne generasjon.

Ve dere, lovkyndige! For dere har tatt bort nøkkelen til kunnskap. Dere selv gikk ikke inn, og dem som ville komme inn, hindret dere.

Mens han talte dette til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å presse ham sterkt og bringe opp flere temaer mot ham

de la feller for ham, og søkte å fange ham i noe han ville si, for å kunne anklage ham.