Verse 1
I mellomtiden, da en stor folkemengde var samlet og trampet hverandre ned, begynte han å tale først til sine disipler: Pass dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.
Verse 2
Det er ingenting skjult som ikke skal bli avslørt, og ingenting hemmelig som ikke skal bli kjent.
Verse 3
Derfor, det dere har sagt i mørket, skal bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i øret, skal bli ropt ut fra takene.
Verse 4
Jeg sier til dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen og deretter ikke kan gjøre mer.
Verse 5
Men jeg vil vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som etter å ha drept har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere, ham skal dere frykte.
Verse 6
Selges ikke fem spurver for to assarion? Og ikke en av dem er glemt for Gud.
Verse 7
Til og med alle hårene på deres hode er talt. Frykt derfor ikke, dere er mer verdt enn mange spurver.
Verse 8
Jeg sier dere, den som bekjenner meg for menneskene, skal også Menneskesønnen bekjenne for Guds engler.
Verse 9
Men den som fornekter meg foran menneskene, skal bli fornektet foran Guds engler.
Verse 10
Hver den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt; men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke bli tilgitt.
Verse 11
Når de fører dere frem for synagoger, myndigheter og autoriteter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare, eller hva dere skal si.
Verse 12
For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva dere må si.
Verse 13
En fra folkemengden sa til ham: Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.
Verse 14
Men han svarte ham: Menneske, hvem har satt meg til å være dommer eller skifter over dere?
Verse 15
Og han sa til dem: Pass dere og vokt dere for all grådighet, for et menneskes liv består ikke i overfloden av det han eier.
Verse 16
Han fortalte dem en lignelse: Markene til en rik mann ga god avling.
Verse 17
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å lagre avlingen min?
Verse 18
Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned lagrene mine og bygge større; der vil jeg samle all min korn og alt mitt gods.
Verse 19
Så vil jeg si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt til mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad.
Verse 20
Men Gud sa til ham: Dår'e, i natt kreves din sjel av deg; hvem skal da ha det du har forberedt?
Verse 21
Slik er det med den som samler seg skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.
Verse 22
Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg dere, vær ikke bekymret for deres liv, hva dere skal spise, og heller ikke for kroppen, hva dere skal ha på dere.
Verse 23
Livet er mer enn maten, og kroppen mer enn klærne.
Verse 24
Se på ravnene: De sår ikke og høster ikke, og de har verken lagerhus eller låve, men Gud gir dem mat. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene?
Verse 25
Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin vekst?
Verse 26
Hvis dere da ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor er dere bekymret for resten?
Verse 27
Se på liljene, hvordan de vokser: De arbeider ikke og spinner ikke; men jeg sier dere, ikke engang Salomo i all sin prakt var kledd som en av disse.
Verse 28
Hvis Gud kler gresset i marken, som i dag er og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere, dere lite troende?
Verse 29
Og dere, spør ikke etter hva dere skal spise eller drikke, og vær ikke engstelige.
Verse 30
For alt dette søker verdens folk etter, men deres Far vet at dere trenger alt dette.
Verse 31
Søk Guds rike, så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.
Verse 32
Frykt ikke, lille flokk, for det har behaget deres Far å gi dere riket.
Verse 33
Selg deres eiendeler og gi almisser. Lag dere skrin som ikke eldes, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyv ikke kommer inn og møllen ikke ødelegger.
Verse 34
For der skatten deres er, vil også hjertet deres være.
Verse 35
La hoftebeltet være festet, og lampene brennende.
Verse 36
Vær som mennesker som venter på herren sin når han vender tilbake fra bryllupet, for at de straks kan åpne for ham når han kommer og banker.
Verse 37
Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere, han skal binde opp beltet, få dem til å sitte ved bordet, og selv komme og tjene dem.
Verse 38
Om han kommer i den andre nattevakt, eller i den tredje, og finner dem slik, salige er de tjenerne.
Verse 39
Men dette vet dere, at hvis husets eier hadde visst når tyven kom, ville han ha vært våken og ikke latt sitt hus bli brutt opp.
Verse 40
Vær også dere klare, for Menneskesønnen kommer når dere minst venter det.
Verse 41
Da sa Peter til ham: Herre, forteller du denne lignelsen til oss eller til alle?
Verse 42
Herren svarte: Hvem tror dere er den trofaste og kloke forvalteren, som herren setter over sine tjenere for å gi dem mat i rette tid?
Verse 43
Salig er den tjeneren som herren finner i arbeid når han kommer.
Verse 44
Sannelig, jeg sier dere, han vil sette ham over alt det han eier.
Verse 45
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
Verse 46
Da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke forventer og i en time han ikke vet, og han skal straffe ham hardt og sette hans del med de utro.
Verse 47
Den tjeneren som har kjent sin herres vilje, men ikke har gjort seg klar eller gjort i samsvar med hans vilje, skal få mange slag.
Verse 48
Men den som ikke kjente hans vilje, men gjorde det som fortjener slag, skal få få slag. Den som mye er gitt, av ham skal mye bli krevd; og den som mye er betrodd, av ham skal det bli forlangt mer.
Verse 49
Jeg er kommet for å kaste ild på jorden, og hva ønsker jeg, om den alt var tent?
Verse 50
Men jeg har en dåp å døpes med, og hva er jeg stresset inntil det er fullført!
Verse 51
Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men snarere splittelse.
Verse 52
For fra nå av skal fem i samme hus være delt, tre mot to og to mot tre.
Verse 53
De skal være delt: far mot sønn og sønn mot far; mor mot datter og datter mot mor; svigermor mot sin svigerdatter, og svigerdatter mot sin svigermor.
Verse 54
Og han sa også til folket: Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: Det kommer regn! Og det skjer.
Verse 55
Og når dere merker sørvinden, sier dere: Det blir varme! Og det skjer.
Verse 56
Hyklerne! Dere kan tyde himmelens ansikt og jordens ansikt, men hvordan kan dere ikke tyde denne tiden?
Verse 57
Hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
Verse 58
Når du går med din motstander til høvdingen, gjør en innsats for å bli kvitt ham på veien; ellers skal han dra deg til dommeren, og dommeren skal overgi deg til fangevokteren, og fangevokteren skal kaste deg i fengsel.
Verse 59
Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den siste halvmynte.