En dag, da han kom inn i huset til en av lederne blant fariseerne for å spise brød på sabbaten, holdt de øye med ham.

Og se, det var en mann foran ham som hadde vann i kroppen.

Og Jesus tok til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten?

Men de var stille. Da la han hånd på mannen, helbredet ham og lot ham gå.

Og han sa til dem: Hvem av dere har en esel eller en okse som faller i en brønn på sabbaten, og vil ikke straks dra den opp?

Og de kunne ikke svare ham på dette.

Så sa han en lignelse til de innbudne, idet han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene.

Når du blir buden til bryllup av noen, skal du ikke sette deg på førsteplassen, for kanskje har han invitert en som er mer anselig enn deg.

Og da vil han som har invitert både deg og ham, komme og si til deg: Gi ham plassen; og da vil du med skam måtte ta den siste plassen.

Men når du blir invitert, gå og sett deg på den siste plassen, slik at når verten kommer, kan han si til deg: Venn, kom høyere opp! Da vil du bli æret foran alle de andre som sitter til bords.

For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.

Han sa også til ham som hadde invitasjonen: Når du har et måltid eller en middag, innby ikke dine venner, brødre, slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og du vil få din belønning.

Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.

Da skal du være salig, for de kan ikke gi deg noe igjen. Men du skal få igjen ved de rettferdiges oppstandelse.

En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: Salig er den som får spise brød i Guds rike.

Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.

Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han ut sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.

Men alle som en begynte å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en jord, og jeg må gå ut og se på den; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.

En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går ut for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.

Og en annen sa: Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.

Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.

Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har sagt, men det er fortsatt plass.

Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veier og hekker, og tving folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.

For jeg sier dere, ingen av de mennene som var innbudt, skal smake mitt gjestebud.

Store folkemengder fulgte med ham, og han vendte seg og sa til dem:

Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, mor, kone, barn, brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner kostnaden, om han har nok til å fullføre det?

Ellers, når han har lagt grunnlaget og ikke er i stand til å bygge det ferdig, vil alle som ser det, begynne å gjøre narr av ham,

og si: Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre.

Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i krig, setter seg ikke først ned og vurderer om han kan møte ham som kommer mot ham med ti tusen mot tjue tusen?

Hvis ikke, mens den andre ennå er langt borte, sender han en delegasjon og spør om vilkårene for fred.

På samme måte kan ingen av dere som ikke gir opp alt han eier, være min disippel.

Salt er godt, men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det få sin smak igjen?

Det er verken egnet for jord eller gjødsel, det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, la ham høre.