Alle tolloppkreverne og synderne nærmet seg ham for å høre ham.

Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: 'Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.'

Da fortalte han dem denne lignelsen:

Hvilken mann blant dere som har hundre sauer, og mister en av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den bortkomne til han finner den?

Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.

Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'

Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller hvilken kvinne som har ti sølvstykker, og mister ett stykke, tenner ikke lys og feier huset og leter nøye til hun finner det?

Og når hun har funnet det, kaller hun sammen sine venninner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvstykket jeg mistet.'

Slik, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

Han sa videre: En mann hadde to sønner.

Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.

Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.

Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.

Han gikk da til en av innbyggerne der og tvunget seg på ham, som sendte ham ut på markene sine for å passe svin.

Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.

Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'

Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'

Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'

Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.

Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.

For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.

Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.

Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.

Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'

Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.

Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.

Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'

Faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'