Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.

Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.

Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.

Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg ikke lenger har stillingen, vil de ta imot meg i sine hus.

Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

Han svarte: Hundre bat olivenolje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg ned og skriv femti.

Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre kor hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.

Herren priste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere i sin omgang med sine samtidige enn lysets barn.

Så sier jeg dere: Gjør dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at når den tar slutt, skal de ta imot dere i de evige boliger.

Den som er trofast i det lille, er også trofast i mye. Og den som er urettferdig i det lille, er også urettferdig i mye.

Så hvis dere ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere det sanne?

Og hvis dere ikke har vært tro med det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?

Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

Dette hørte fariseerne, som var pengeelskende, og de hånet ham.

Og han sa til dem: Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner deres hjerter. For det som er høyt blant mennesker, er en vederstyggelighet for Gud.

Loven og profetene var til Johannes; fra da av blir Guds rike forkynt, og alle trenger seg inn i det.

Det er lettere for himmelen og jorden å forgå enn for én tøddel i loven å falle bort.

Enhver som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i overflod hver dag.

Men en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår,

og ønsket bare å få spise seg mett fra det som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.

Så skjedde det at den fattige mannen døde og ble båret av englene til Abrahams fang. Den rike mannen døde også og ble begravet.

Og i dødsriket, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.

Da ropte han: Far Abraham, ha barmhjertighet med meg, og send Lasarus for å dyppe fingertuppen sin i vann og avkjøle min tunge, for jeg lider i denne flammen.

Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i livet, og Lasarus likeledes det vonde; men nå trøstes han her, mens du lider.

Og dessuten er det et stort gap mellom oss og dere, slik at de som ønsker å krysse fra her til dere ikke kan, og heller ikke kan noen krysse fra der til oss.

Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,

for jeg har fem brødre, så han kan advare dem, så de ikke også kommer til dette stedet av pine.

Abraham svarer: De har Moses og profetene. La dem høre dem.

Men han sa: Nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde går til dem, vil de omvende seg.

Men han sa til ham: Hvis de ikke hører Moses og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.