Verse 1
Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skulle be og ikke miste motet.
Verse 2
Han sa: Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Verse 3
I den byen var det en enke som kom til ham og sa: Skaf meg rett mot min motstander.
Verse 4
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Verse 5
vil jeg likevel skaffe denne enken rett, ellers vil hun til slutt bryte meg ned med sitt mas.
Verse 6
Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
Verse 7
Og skulle ikke Gud skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt, enda han er tålmodig med dem?
Verse 8
Jeg sier dere: Han vil sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
Verse 9
Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og som foraktet andre:
Verse 10
To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer, og den andre toller.
Verse 11
Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.
Verse 12
Jeg faster to ganger i uken, og gir tiende av alt jeg tjener.
Verse 13
Tolleren, derimot, sto langt borte. Han ville ikke en gang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
Verse 14
Jeg sier dere: Denne mannen gikk hjem rettferdig, snarere enn den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
Verse 15
De brakte også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, klandret de dem som bar dem.
Verse 16
Jesus kalte dem til seg og sa: La barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
Verse 17
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal ikke komme inn i det.
Verse 18
En leder spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Verse 19
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én – Gud.
Verse 20
Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, ære din far og din mor.
Verse 21
Han svarte: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
Verse 22
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: En ting mangler du: Selg alt du har og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Og kom, følg meg.
Verse 23
Men da han hørte dette, ble han svært trist, for han var svært rik.
Verse 24
Jesus så på ham og sa: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!
Verse 25
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
Verse 26
De som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?
Verse 27
Han svarte: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Verse 28
Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
Verse 29
Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller foreldre, eller søsken, eller ektefelle, eller barn, for Guds rikes skyld
Verse 30
uten at han skal få mange ganger mer igjen i denne tiden, og i den kommende tidsalder evig liv.
Verse 31
Jesus tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt.
Verse 32
Han skal bli overgitt til hedningene, og de skal håne ham, mishandle ham og spytte på ham.
Verse 33
De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han oppstå.
Verse 34
Men de forsto ingenting av dette. Betydningen av ordene var skjult for dem, og de skjønte ikke det som ble sagt.
Verse 35
Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
Verse 36
Da han hørte en folkemengde gå forbi, spurte han hva som skjedde.
Verse 37
De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Verse 38
Da ropte han: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!
Verse 39
De som gikk foran, truet ham til å tie, men han ropte bare enda mer: Davids sønn, miskunn deg over meg!
Verse 40
Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han nærmet seg, spurte Jesus ham:
Verse 41
Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få mitt syn igjen.
Verse 42
Jesus sa til ham: Få synet ditt tilbake! Din tro har helbredet deg.
Verse 43
Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folket som så det, lovpriste Gud.