I de dagene skjedde det at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

Dette var den første innskrivningen som ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin egen by.

Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn.

Og mens de var der, skjedde det at tiden kom da hun skulle føde.

Og hun fødte sin førstefødte sønn. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

I samme område var det noen gjetere som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.

Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. Og de ble meget redde.

Men engelen sa til dem: Vær ikke redde! Se, jeg forkynner dere en stor glede, som skal være for hele folket.

For i dag er det født dere en Frelser, som er Kristus Herren, i Davids by.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn svøpt og liggende i en krybbe.

Og med ett var det hos engelen en stor himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sa,

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag.

Og det skjedde, da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, at gjeterne sa til hverandre: La oss gå til Betlehem og se dette som har skjedd, som Herren har gjort kjent for oss.

Og de kom i hast og fant Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.

Da de hadde sett det, fortalte de om det som var sagt dem om dette barnet.

Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne.

Men Maria gjemte alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte.

Og gjeterne vendte tilbake og priste og lovet Gud for alt de hadde hørt og sett, som det var blitt sagt dem.

Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Og da deres renselsesdager etter Moseloven var fullt ut, tok de ham med til Jerusalem for å fremstille ham for Herren,

som det står skrevet i Herrens lov: Hver førstefødt sønn som åpner mors liv, skal være hellig for Herren.

Og for å ofre, slik det er foreskrevet i Herrens lov, et par turtelduer eller to dueunger.

Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon. Denne mannen var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.

Det hadde blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.

Han kom på Åndens tilskyndelse til tempelet, og da foreldrene bragte inn barnet Jesus for å gjøre med ham som det var skikken etter loven,

tok Simeon ham i sine armer og lovpriste Gud og sa,

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,

for mine øyne har sett din frelse,

som du har beredt for alle folks åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel.

Og Josef og moren undret seg over det som ble sagt om ham.

Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

(Ja, også din egen sjel skal et sverd gjennomtrenge) for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.

Det var også en profet, Anna, Fanuels datter, av Ashers stamme. Hun var langt framskreden i alder og hadde levd med sin mann i sju år etter sin jomfrustand,

og hun var en enke på omtrent åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønner natt og dag.

Hun kom da også frem og priste Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.

Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til byen Nasaret.

Barnet vokste opp og ble sterkt, fullt av visdom, og Guds nåde var over ham.

Hans foreldre pleide å dra til Jerusalem hvert år til påskefesten.

Da han var tolv år gammel, dro de opp til høytiden som det var skikken.

Da de hadde feiret festdagene og skulle vende hjem, ble Jesus, gutten, igjen i Jerusalem uten at Josef og hans mor visste om det.

De trodde han var blant reisefølget, men etter en dags reise begynte de å lete etter ham blant slektninger og bekjente.

Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.

Etter tre dager fant de ham i tempelet, hvor han satt midt blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.

Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og svar.

Da de så ham, ble de forbløffet, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med fortvilelse.

Han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?

Men de forstod ikke det ordet han talte til dem.

Så dro han ned med dem, kom til Nasaret, og var lydig mot dem. Og hans mor bevarte alle disse ordene i sitt hjerte.

Og Jesus vokste i visdom og i alder og i velvilje hos Gud og mennesker.