Høytiden for de usyrede brød nærmet seg, den som kalles påske.

Overprestene og de skriftlærde søkte en måte å få ryddet ham av veien på, for de fryktet folket.

Da gikk Satan inn i Judas, som ble kalt Iskariot, en av de tolv.

Han gikk og snakket med overprestene og offiserene om hvordan han kunne forråde Jesus til dem.

De ble glade og avtale at de skulle gi ham penger.

Han samtykket, og han søkte etter en anledning til å forråde Jesus, når folket ikke var til stede.

Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes.

Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og forbered påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.

De spurte ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?

Han svarte: Når dere går inn i byen, vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham til det huset han går inn i.

Og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltidet med disiplene mine?

Da skal han vise dere et stort, møblert rom ovenpå. Der skal dere gjøre i stand.

De gikk av sted og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Da tiden var kommet, satte han seg til bords sammen med apostlene.

Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

For jeg sier dere, jeg skal aldri mer spise det før det blir fullendt i Guds rike.

Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere.

For jeg sier dere, fra nå av skal jeg ikke drikke av frukt fra vinranken før Guds rike kommer.

Så tok han et brød, takket brøt det og ga det til dem og sa: Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.

Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt ved mitt blod, som blir utgytt for dere.

Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg ved bordet.

For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve den mann som forråder ham!

De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Det oppstod også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.

Men han sa til dem: Kongene hersker over folkene, og de som har makt over dem, blir kalt 'velgjørere'.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen som en tjener.

For hvem er størst, han som sitter til bords, eller han som tjener? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en tjener.

Dere er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser.

Og jeg overgir dere riket, slik som min Far har overgitt det til meg,

for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har krevd å få sikte dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.

Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.

Men Jesus svarte: Jeg sier deg, Peter, før hanen galer i natt, skal du tre ganger nekte for at du kjenner meg.

Så sa han til dem: Da jeg sendte dere ut uten penger, veske eller sandaler, manglet dere noe? De svarte: Nei, ingenting.

Da sa han til dem: Men nå, den som har en pung, skal ta den med, og samme med en veske, og den som ikke har et sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.

For jeg sier dere: Dette som står skrevet må oppfylles i meg: 'Han ble regnet blant lovløse.' Og det som er om meg når sitt mål.

Da sa de: Herre, se, her er to sverd. Han svarte dem: Det er nok.

Så dro han ut og gikk som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.

Han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:

Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.

Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.

Da han reiste seg fra bønnestunden og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utslitt av sorg.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!

Mens han ennå snakket, kom en folkemengde, og en av de tolv, han som het Judas, gikk først i spissen og nærmet seg Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

De som var med ham, så hva som skulle skje, og spurte: Herre, skal vi slå til med sverd?

Og en av dem slo etter tjeneren til øverstepresten og hogg av ham det høyre øret.

Men Jesus svarte: La det være med det. Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.

Jesus sa til overprestene, tempelvaktens ledere og de eldste som hadde kommet for å ta ham: Har dere kommet ut med sverd og stokker som mot en røver?

Dag etter dag var jeg sammen med dere i tempelet, og dere rakte ikke hendene ut mot meg. Men dette er deres time, og mørkets makt.

De grep ham og førte ham bort til øversteprestens hus, og Peter fulgte etter på avstand.

De hadde tent opp en ild midt i gårdsplassen og satt sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.

En tjenestejente så ham sittende i lyset og stirret på ham: Denne mannen var også med Jesus.

Men han nektet det: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Peter svarte: Menneske, det er jeg ikke.

Om lag en time senere forsikret en annen: Sannelig, denne mannen var også med ham. Han er jo galileer.

Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! I samme øyeblikk, mens han fremdeles snakket, gol hanen.

Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.

Peter gikk ut og gråt bittert.

De mennene som hadde arrestert Jesus, hånte ham og slo ham.

De dekket til ansiktet hans og spurte: Profeter hvem som slo deg!

De sa mange andre spottende ting til ham.

Da dagen brøt frem, samlet folkets råd seg, både overprestene og de skriftlærde, og førte ham fram for sitt rådsmøte.

De sa: Hvis du er Messias, så si oss det. Han svarte: Om jeg sier det, vil dere ikke tro det,

og om jeg spør dere, vil dere ikke svare eller la meg gå.

Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds makts høyre hånd.

Så spurte de alle: Er du da Guds Sønn? Han svarte: Dere sier det selv at jeg er.

Da sa de: Hva trenger vi flere vitnesbyrd til? Vi har selv hørt det fra hans egen munn.