På den første dag i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg de salver de hadde forberedt, og noen andre var med dem.

De fant at steinen var rullet bort fra graven.

Da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.

Mens de var i villrede om dette, sto se, to menn foran dem i skinnende klær.

De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han sa til dere mens han ennå var i Galilea,

at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes, og på den tredje dagen oppstå.

Så husket de hans ord,

og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

Det var Maria Magdalena, Johanna, Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene med dem som fortalte dette til apostlene.

Men deres ord syntes dem å være tom snakk, og de tvilte på dem.

Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.

Og se, to av dem var på vei samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.

De snakket sammen om alt det som var skjedd.

Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem,

men deres øyne ble holdt for at de ikke skulle kjenne ham igjen.

Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?

Den ene, ved navn Kleopas, svarte ham: Er du den eneste som bor i Jerusalem og ikke vet hva som har hendt der i disse dagene?

Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.

Hvordan yppersteprestene og våre ledere overga ham til å bli dømt til døden og korsfestet ham.

Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Dessuten er det nå den tredje dagen siden dette skjedde.

Noen kvinner blant oss har også forundret oss; de var tidlig ved graven,

og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de hadde sett en visjon av engler, som sa at han lever.

Noen av oss gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!

Måtte ikke Kristus lide dette og så gå inn til sin herlighet?

Og begynnende med Moses og alle profetene, forklarte han for dem i alle Skriftene det som var skrevet om ham.

Da de nærmet seg landsbyen de skulle til, lot han som om han ville gå videre.

De ba ham inntrengende: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over. Da gikk han inn for å bli hos dem.

Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet, brøt det og ga det til dem.

Deres øyne ble da åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.

De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

De sto da straks opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.

De sa: Herren er virkelig stått opp, og han er blitt sett av Simon.

Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem ved brødsbrytelsen.

Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.

Da sa han til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?

Se mine hender og mine føtter, at det er jeg selv: Tvil ikke, rør ved meg og se; for en ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.

Han viste dem hendene og føttene sine.

Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

De ga ham et stykke stekt fisk, og noe fra en honningkake.

Han tok det og spiste det i deres påsyn.

Han sa til dem: Dette er de ord jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt må oppfylles som er skrevet om meg i Moseloven, profetene og salmene.

Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene,

og han sa til dem: Slik står det skrevet, at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde på den tredje dagen,

og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

Dere er vitner om dette.

Og se, jeg sender min Faders løfte over dere; men bli i byen Jerusalem inntil dere blir ikledd kraft fra det høye.

Han førte dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

Mens han velsignet dem, ble han skilt fra dem og tatt opp til himmelen.

De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

Og de var stadig i tempelet, lovprisende og velsignende Gud. Amen.