Jesus, fylt av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet av Ånden ut i ørkenen,

hvor han ble fristet av djevelen i førti dager. I de dagene spiste han ingenting, og da de var over, ble han sulten.

Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»

Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord fra Gud.»

Deretter tok djevelen ham med til et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk.

Djevelen sa til ham: «Jeg vil gi deg all deres makt og herlighet. For de er overgitt til meg, og jeg gir dem til hvem jeg vil.

Hvis du bare tilber meg, skal alt være ditt.»

Jesus svarte: «Vik bak meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»

Djevelen førte ham så til Jerusalem, satte ham på templets tinde og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.

For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, for å bevare deg,

og de skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte din fot mot noen stein.»

Jesus svarte: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, forlot han ham for en tid.

Jesus vendte tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om ham spredte seg i hele området.

Han underviste i synagogene deres, og alle priste ham.

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp. På sabbaten gikk han som vanlig til synagogen og reiste seg for å lese.

Han fikk overlevert profeten Jesajas bokrull. Da han åpnet den, fant han stedet hvor det står skrevet:

«Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et knust hjerte, for å forkynne frihet for de fangne og syn til de blinde, for å sette undertrykte i frihet,

og for å forkynne et nådens år fra Herren.»

Så rullet han sammen bokrullen, ga den tilbake til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene festet på ham.

Og han begynte å si til dem: «I dag er dette skriftstedet blitt oppfylt for ørene deres.»

Alle talte godt om ham og undret seg over de nådeordene som kom fra hans munn. De sa: «Er ikke dette Josefs sønn?»

Han sa til dem: «Dere vil sikkert si dette ordtaket til meg: Lege, helbred deg selv! Gjør her på hjemstedet ditt det vi har hørt har skjedd i Kapernaum.»

Men han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet er verdsatt på sitt hjemsted.

Det er sant det jeg sier dere: Det var mange enker i Israel på Elias' tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det var stor hungersnød i hele landet;

likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, men til en enke i Sarepta i Sidon.

Det var også mange spedalske i Israel under profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»

Alle i synagogen ble fulle av vrede da de hørte dette.

De reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av fjellet som byen deres var bygd på, for å kaste ham ned.

Men han gikk midt gjennom dem og dro bort.

Han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste der på sabbaten.

De var forundret over hans lære, for hans ord hadde autoritet.

I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,

«Åh! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige!»

Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.

Alle ble slått av undring og snakket med hverandre og sa: «Hva slags ord er dette? Han befaler de urene ånder med autoritet og kraft, og de lyder ham.»

Og ryktet om ham spredte seg overalt i området rundt.

Etter å ha forlatt synagogen, kom han inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.

Han sto over henne og refset feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og tjente dem.

Da solen gikk ned, brakte folk til ham alle som hadde ulike sykdommer. Han la hendene på hver og en og helbredet dem.

Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.

Tidlig om morgenen gikk han til et ensomt sted. Folk lette etter ham, kom til ham og prøvde å hindre ham i å forlate dem.

Men han sa til dem: «Jeg må også forkynne Guds rike i de andre byene, for det er derfor jeg er sendt.»

Og han fortsatte å forkynne i synagogene i Galilea.