Verse 1
Det skjedde, mens folkemengden presset seg mot ham for å høre Guds ord, at han sto ved Gennesaret-sjøen.
Verse 2
Han så to båter som lå ved sjøen. Fiskerne hadde gått ut av dem og vasket garnene sine.
Verse 3
Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Verse 4
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast garnene deres til fangst.»
Verse 5
Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg kaste garnet.»
Verse 6
Da de hadde gjort dette, fanget de en stor mengde fisk, så garnet begynte å revne.
Verse 7
De vinket til vennene i den andre båten for å komme og hjelpe dem, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
Verse 8
Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
Verse 9
For forundringen grep ham og alle som var med ham over den fangsten av fisk de hadde fått.
Verse 10
Det gjaldt også Jakob og Johannes, Zebedeus' sønner, som var samarbeiderne til Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd. Fra nå av skal du fange mennesker.»
Verse 11
Så trakk de båtene opp på land, forlot alt og fulgte ham.
Verse 12
Mens Jesus var i en av byene, kom det en mann full av spedalskhet. Da han så Jesus, kastet han seg på ansiktet og ba: «Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.»
Verse 13
Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil. Bli ren!» Straks forlot spedalskheten ham.
Verse 14
Jesus la litt alvor i ordene da han forbød ham å fortelle det til noen: «Men gå, vis deg for presten og bær frem offer for din renselse, slik Mose har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.»
Verse 15
Men ryktet om ham spredte seg desto mer, og store folkemengder kom for å høre ham og for å bli helbredet for sine sjukdommer.
Verse 16
Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
Verse 17
En dag da han underviste, satt det fariseere og lærere av loven der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea, Judea og Jerusalem. Herrens kraft var der for å helbrede dem.
Verse 18
Det kom noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å få ham inn og legge ham foran Jesus.
Verse 19
Men de fant ingen vei inn på grunn av folkemengden, så de gikk opp på taket, og gjennom taksteinene firte de ham ned med båren midt foran Jesus.
Verse 20
Da Jesus så deres tro, sa han: «Mann, dine synder er deg forlatt.»
Verse 21
De skriftlærde og fariseerne begynte å tenke: «Hvem er denne som taler blasfemi? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»
Verse 22
Men Jesus visste hva de tenkte, og svarte dem: «Hvorfor reiser dere slike tanker i hjertene deres?
Verse 23
Hva er lettest, å si: 'Dine synder er deg forlatt', eller å si: 'Stå opp og gå'?
Verse 24
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» - sa han til den lamme - «Jeg sier deg, stå opp, ta båren din og gå hjem.»
Verse 25
Straks sto han opp foran dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
Verse 26
Alle ble grepet av undring, og de priste Gud. De ble fylt av frykt og sa: «I dag har vi sett underlige ting!»
Verse 27
Senere gikk han ut og så en toller ved navn Levi sitte ved tollboden. «Følg meg,» sa han til ham.
Verse 28
Levi reiste seg, forlot alt og fulgte ham.
Verse 29
Levi laget et stort gjestebud for Jesus i sitt hus, og det var en stor mengde tollere og andre som spiste sammen med dem.
Verse 30
Fariseerne og de skriftlærde murret mot disiplene og sa: «Hvorfor spiser og drikker dere med tollere og syndere?»
Verse 31
Jesus svarte: «De friske trenger ikke lege, bare de som er syke.
Verse 32
Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Verse 33
De sa til ham: «Johannes' disipler faster ofte og ber bønner, og det samme gjør fariseernes disipler. Men dine disipler spiser og drikker.»
Verse 34
Jesus sa til dem: «Dere kan vel ikke få bryllupsgjestene til å faste mens brudgommen er hos dem?
Verse 35
Men det kommer dager da brudgommen blir tatt bort fra dem, og da skal de faste.»
Verse 36
Så sa han en lignelse til dem: «Ingen river en lapp av et nytt plagg og setter den på et gammelt. Ellers revner det nye plagget, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle.
Verse 37
Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, den vil bli spilt, og sekkene ødelegges.
Verse 38
Nei, ny vin må fylles i nye skinnsekker.
Verse 39
Og ingen som har drukket gammel vin, ønsker seg ny vin. Han sier: 'Den gamle er bedre.'»