En gang, på en sabbat, gikk han gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks og spiste dem, mens de gned dem med hendene.

Noen av fariseerne sa til dem: «Hvorfor gjør dere det som ikke er lov å gjøre på sabbaten?»

Jesus svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham ble sultne?

Hvordan han gikk inn i Guds hus, tok skuebrødene, spiste og ga også til dem som var med ham? Disse brødene er ikke lov å spise for andre enn prestene.»

Og han sa til dem: «Menneskesønnen er herre også over sabbaten.»

En annen sabbat skjedde det at han gikk inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en visnet høyre hånd.

De skriftlærde og fariseerne passet på om han ville helbrede på sabbaten, for å finne en anklage mot ham.

Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg, og stå frem.» Og han reiste seg og stod frem.

Da sa Jesus til dem: «Jeg vil spørre dere: Er det lov å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt? Å redde liv eller ødelegge det?»

Han så rundt på dem alle og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen som den andre.

De ble fylt av raseri og snakket sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.

På den tiden gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte natten i bønn til Gud.

Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:

Simon (som han også kalte Peter), Andreas, hans bror, Jakob, Johannes, Filip, Bartolomeus,

Matteus, Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, Simon, som ble kalt seloten,

Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, som ble forræder.

Han gikk ned sammen med dem og stod på en slette, og en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og kysten ved Tyrus og Sidon,

som hadde kommet for å høre ham og for å bli helbredet for sine sykdommer. De som var plaget av urene ånder ble også helbredet.

Hele folkemengden søkte å røre ved ham, for kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.

Han løftet blikket mot sine disipler og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike tilhører dere.

Salige er dere som nå er sultne, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når menneskene hater dere, utstøter dere, håner dere og forkaster navnet deres som ondt, for Menneskesønnens skyld.

Gled dere på den dagen og spring av fryd, for se, deres lønn er stor i himmelen. På samme måte behandlet fedrene deres profetene.

Men ve dere rike, for dere har allerede fått deres trøst.

Ve dere som nå er mette, for dere skal bli sultne. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde fedrene med de falske profetene.

Men til dere som hører sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,

Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

Til den som slår deg på kinnet, vend også det andre til. Og den som tar fra deg kappen, nekt ham ikke skjorten heller.

Gi til enhver som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar det som er ditt.

Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal også dere gjøre mot dem.

Hvis dere elsker de som elsker dere, hva er det å takke for? Selv syndere elsker dem som elsker dem.

Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er det å takke for? Selv syndere gjør det samme.

Og hvis dere låner ut og håper å få igjen, hva er det å takke for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.

Men elsk deres fiender, gjør godt, og lån uten å håpe å få igjen noe. Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være barn av Den Høyeste, for han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.

Gi, så skal det bli gitt dere. Et godt mål, presset, ristet og overfylt, skal bli gitt i fanget på dere. For med det mål dere måler med, skal det bli målt opp til dere.

Han fortalte dem også en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i en grøft?

En disippel er ikke over sin lærer, men enhver som er fullt opplært blir som sin lærer.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Eller hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta ut flisen i øyet ditt,’ mens du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Ta først ut bjelken av ditt eget øye, så vil du se klart nok til å ta ut flisen i din brors øye.

Det finnes ikke et godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke et dårlig tre som bærer god frukt.

Hvert tre kjennes på sin egen frukt. Man plukker ikke fiken av torner, og man høster ikke druer av en busk.

Et godt menneske tar fram det gode fra det gode i sitt hjerte, og et ondt menneske tar fram det onde fra det onde i sitt hjerte. For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre,’ når dere ikke gjør det jeg sier?

Enhver som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, skal jeg vise dere hvem han er lik:

Han er lik en mann som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Når flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.

Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Når elven brøt mot det, falt det straks, og det ble et stort fall på det huset.